Har du lyst på en spennende og variert sommer-/deltidsjobb?

Vi i UngEnergi ser etter deg som er mellom 15-17 år og har lyst til å være med å utvikle innhold til nettsiden vår. Er du flink til å skrive? Eller er grafisk design og webutvikling din store styrke? Søk da vel! Søknadsfrist er 24. april 2017. Les mer på stillingsannonsen her.

Innholdsfortegnelse
Kompetansemål

Konsekvenser av klimaendringene

21. juli, 2016

Den industrielle revolusjonen skapte en eksplosjon av klimagassutslipp, og i løpet av de to siste århundrene har vi skapt nåtidens størse utfordring. Konsekvensene av klimaendringene har allerede vist resultater. Likevel skyver vi problemet til senere generasjoner. I løpet av det neste århundret, kommer vi til å møte mange utfordringer og konflikter relatert til global oppvarming. Hvordan vil dette påvirke livene våre?

 

Det finnes klimaskeptikere som hevder klimaendringene er naturlige variasjoner på kloden. Gjennom titusener av år har snittemperaturen variert veldig, og kloden har gjennomgått både istider og hetebølger. Imidlertid har de naturlige temperaturendringene vært minimale sammenliknet med endringen etter den industrielle revolusjon. I løpet av 200 år har konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren økt med ca 35 %. Størst har økningen vært de siste 50 årene, og dagens verdier er mer enn dobbelt så høy som den har vært i løpet av 650.000 år. Dette har skjedd samtidig som mennesket har brent enorme mengder fossile brensler.

Polar bear in sea
©iStock.com/JohnPitcher

Smelting av is

Klimaendringene skjer omtrent tre ganger raskere ved Arktis, enn det gjør resten av verden. Intens nedsmelting av polis har store konsekvenser for dyrelivet flere steder i verden. Størst er konsekvensene for arktiske dyr som er sterkt tilknyttet til is, som ringsel, storkobe og isbjørn, som er sterkt avhengig av isareal for å overleve. Fordi is kun absorberer omtrent 10-20 % av varmeenergien fra solstrålene, får nedsmeltingen en selvforsterkende effekt. Det isfrie vannet vil ta til seg mer enn 90 % av varmeenergien fra solstrålene.

 

På verdensbasis har vannstanden økt med mer enn 19 cm siden begynnelsen av 1900-tallet, og det ventes en dramatisk økning i løpet av det kommende århundret. Spesielt har dette konsekvenser for lavtliggende land som Bangladesh, Maldivene eller Nederland. Mens Nederland har ressurser til å bygge diker og demninger for å forebygge oversvømmelse, blir Bangladesh og Maldivene hardt rammet av havstigning og naturkatastrofer. Ved en eventuell flomkatastrofe kan mange hundre tusen mennesker miste livet og etterlate millioner på flukt.

 

Havstigningen vil ikke være like høy over hele verden. På samme måte som månen virker på gravitasjonen ved flo og fjære, påvirker store ismasser og breer vannmassen på jorda. Dette gjør at områder rundt Arktis, Antarktis og Grønland har en vannstand som er mye høyere enn normalt. Denne effekten forsvinner når ismassene smelter, som vil føre til at vannmassene fordeler seg mer jevnt utover jorden. En smelting av disse områdene vil resultere i at vannstanden synker rundt Grønland, og legger seg som et belte rundt ekvator. Dette gir en ekstra risiko for mennesker bosatt nær vannkanten.

Matproduksjon

Skandinaviske land vil ikke få like store utfordringer med havstigning, men avhengigheten av import gjør Norge sårbar dersom eksportlandet rammes. Mer enn 50 % av all mat som selges i Norge, er importert. Hvert tiende år reduseres avlingene i verden med mellom 0 og 2 %. Dette skjer samtidig som etterspørselen etter mat med mer enn 14 %. Temperaturendringer, tørke, flom eller virus kan føre til sesonger med svært dårlige avlinger. Hveteproduksjonen i India står for omtrent 15 % av verdens totale hveteproduksjon, og er ventet en nedgang på 50 % innen 2050. Havstigning truer å ødelegge 7% av det vietnamesiske jordbruksarealet, og tørre år med dårlige avlinger forventes å tredobles i Russland. Samvirket mellom klimaendringer og økt befolkningsveksten kan doble etterspørselen av mat i 2050. Klimaendringene kan skape en global matkrise.

Naturkatastrofer

Det siste tiåret har verden vært vitne til hyppigere og mer ekstreme tilfeller av vær- og naturkatastrofer. De fattige landene er mest utsatt for disse naturkatastrofene, men i oktober 2012 ble også østkysen av USA hardt rammet av orkanen «Sandy», som tok livet av til sammen 118 mennesker. Naturkatastrofer er vesentlig mer alvorlig i fattige land fordi landene ikke har ressurser til å bygge opp de ødelagte områdene. De kriserammede områdene er ofte preget av sykdom, mangel på mat og dårlig hygiene, og de fattige landene er svært avhengige av øyeblikkelig humanitær hjelp.

Biologisk mangfold

Det biologiske mangfoldet vil preges sterkt av klimaendringene. FN anslår at omtrent 15-20% av alle dagens arter står i fare for å utryddes dersom klimaendringene fortsetter i samme takt som tidligere. Utryddelse av en art vil få konsekvenser for et helt næringsnett, særlig for de artene som ikke lenger har like stor tilgang på mat. Forflytninger av arter kan skade et helt økosystem da nye arter kan utkonkurrere artene som opprinnelig fantes i området. Virus og sykdommer vil spres lettere og skade dyre- og plantelivet, noe som vil skape utfordringer med matproduksjon. I tillegg vil tregrensa vil forflyttes. Dette er bra for skogsindustrien, men dyrelivet vil rammes hardt av dette.

 

Les mer om biologiske konsekvenser av klimaendringene her

Kilder Nyttige lenker
Bruk som kilde
Denne artikkelen skrevet av UngEnergi er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge Lisens.
UngEnergi.no benytter informasjonskapsler for å gjøre brukeropplevelsen bedre Lukk Les mer