Lyst til å vinne en kraftig solcellelader?

Svar på våre 7 enkle spørsmål her.

Drivhuseffekten

20. september, 2016
Illustrasjon: UngEnergi
Illustrasjon: UngEnergi

Jordas atmosfære består av mange ulike gasser. Noen av disse gassene kalles drivshusgasser. Vanndamp, karbondioksid og metangass er de viktigste drivhusgassene, som ligger som et skylag over jorda. Gasslaget fungerer på samme måte som et drivhus. Solstrålene trenger gjennom glasset og varmer opp plantene i drivhuset. Mesteparten av varmen reflekteres tilbake fra glasset, noe som skaper varme og gode vekstvilkår inne i drivhuset.

 

På samme måte fungerer drivhuseffekten. Solstrålene trenger lett gjennom atmosfæren og treffer jorda. Energien vil dermed bli reflekteret og sendt tilbake som varmestråling. Varmestråling har lengre bølgelengde, og trekker ikke like lett gjennom atmosfæren. Varmeenergien reflekteres dermed tilbake til jorda igjen. Kort fortalt kan vi da si at sollyset slippes gjennom, mens varmestrålingen sollyset omdannes til, bare slippes delvis gjennom.

 

Drivhuseffekten er svært viktig, og bidrar til at gjennomsnittstemperaturen på jorda er 15°C. Uten drivhuseffekten ville gjennomsnittstemperaturen vært -18°C. Vi kan dermed si at drivhuseffekten er grunnlaget for det meste av liv på jorda. Samtidig kan økt drivhuseffekt føre til en høyere gjennomsnittstemperatur på jorda. Utslipp av klimagasser bidrar til at mengden drivhusgasser i atmosfæren øker, noe som gjør det enda vanskeligere for varmestrålene å trenge gjennom atmosfæren.

 

Animasjon fra forskning.no

 

Konsekvenser av drivhuseffekten

Økt drivhuseffekt kan få alvorlige konsekvenser for livet på jorda. Det er usikkert akkurat hvilke konsekvenser økt temperatur vil medføre, men trolig vil en stadig større del av Arktis smelte. Klimaendringene skjer tre ganger raskere i Arktis enn det gjør på resten av kloden. De siste 30 årene har sommerisen i Arktis blitt mindre både i utbredelse og tykkelse. Det er liten tvil om at dette vil få dramatiske konsekvenser, både for oss og for dyrelivet. Mange dyrearter er avhengige av isen for å leve, og kan miste leveområdet sitt. I tillegg vil saltnivået i havet blir lavere, noe som endrer levevilkårene for en rekke levende organismer i havet. Klimaendringene vil dermed få store biologiske konsekvenser (UngEnergi.no).

 

Smeltingen av Arktis vil øke havnivået og legge store landområder under vann. Mennesker bosatt på lavtliggende områder er dermed svært utsatt. Både Bangladesh, Maldivene og Nederland er land som ligger lavt eller under havnivået, og som kommer til å stå overfor mange utfordringer i fremtiden.

 

Flere steder på kloden har vi noe vi kaller permafrost. Permafrost er definert som et område hvor den gjennomsnittlige årlige temperaturen ikke overstiger frysepunktet, noe som medfører at telen kan gå nærmere 1500 meter ned i bakken. Omkring 25% av landområdene på den nordlige halvkule er definert som permafrost, mens permafrost områdene på den sørlige delen er langt færre. Mesteparten av permafrosten finner vi i det nordlige Alaska, Sibir, Grønland og Canada. Økte temperaturer kan få telen til å smelte. På Sibir vil dette føre til at hus, blokker, veier, jernbaner, rør osv. ødelegges, da underlaget svikter. Også klimagassutslippet kan bli et problem. På grunn av de lave temperaturene har ikke den døde vegetasjonen råtnet. En høyere temperatur kan føre til at mikroorganismene setter i gang forråtnelsesprosessen, men da dette skjer i bakken er tilgangen på oksygen liten. Derfor vil det slippes ut drivhusgasser som metan og karbondioksid, som vil føre til ytterligere økt drivhuseffekt.

 

Les mer om konsekvenser av miljøforandringer her: 

 

Redusere økningen

For å redusere økningen av drivhuseffekten er det satt i gang en rekke internasjonale tiltak. Som du har lest skyldes drivhuseffekten utslippet av drivhusgasser, og det er derfor viktig at vi prøver å redusere disse utslippene. Drivhuseffekten gjelder hele kloden, det ville derfor hatt liten effekt om kun et land jobbet for å redusere økningen. For at det skal være mulig for flere land å jobbe samlet mot et slikt mål er det nødvendig med internasjonale avtaler. Kyotoavtalen fra 1997 er et eksempel på en slik avtale. Her ble det bestemt at noen land kunne øke sitt utslipp, mens andre måtte redusere det. På den måten skulle vi komme ned på et jevnere nivå, som ikke skal økes. De internasjonale grepene er nemlig ikke ment for å rette opp de feilene som allerede er gjort, men for å hindre at det blir verre. Selv om vi skulle slutte å slippe ut CO2 ville det gått over hundre år før det menneskeskapte utslippet var borte fra atmosfæren.

 

Det er mye vi kan gjøre for å senke utslippet av drivhusgasser, og det uten at det går på stor bekostning av velferden. Velferd handler jo ikke om å hele tiden kjøpe billige klær og ha den nyeste mobilen. Mange av grepene vil du ikke en gang merke stort til, slik som hvor energien kommer fra, hvordan boligen varmes opp eller hva slags drivstoff du har på tanken.

 

Det handler altså om å «leve miljøvennlig» som mange sier. At vi velger det alternativet som er best for miljøet, uten å tape på det selv. Et annet viktig grep er å senke forbruket vårt, men vi må også binde den CO2 som slippes ut. Dette kan vi gjøre ved å øke fotosyntesen, altså plante flere trær og grønne planter, eller ved noe kalt CCS, karbonfangst – og lagring (UngEnergi.no).

Miljøtiltak

Les mer om effektive grep her:

Kilder Nyttige lenker
Bruk som kilde
Denne artikkelen skrevet av UngEnergi er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge Lisens.
UngEnergi.no benytter informasjonskapsler for å gjøre brukeropplevelsen bedre Lukk Les mer