Lyst til å vinne en kraftig solcellelader?

Svar på våre 7 enkle spørsmål her.

Biologiske konsekvenser av klimaendringene

27. oktober, 2020

Konsentrasjonen av klimagassen \(\text{CO}_2\) i atmosfæren har økt betraktelig siden den industrielle revolusjon. Som et resultat av blant annet dette, står verden overfor klimaendringer som er forventet å skape store endringer for livet på jorda. Vi vet ikke alt om hvordan naturen kommer til å reagere på klimaendringene, men vi vet at det biologiske mangfoldet kan være svært sårbart, og at en liten endring kan få store konsekvenser for hele næringsnettet. Rapporter fra FNs klimapanel er klare på at naturmangfoldet allerede blir påvirket av klimaendringene. Denne teksten kommer til se å nærmere på hvilke konsekvenser klimaendringene vil ha for det biologiske mangfoldet.

Illustrasjon av trist isbjørn
Illustrasjon: UngEnergi

 

 

Naturen er i konstant endring, og mange arter og økosystemer er derfor gode på å tilpasse seg . Nå skjer imidlertid disse endringene så raskt at ikke alle arter vil klare å tilpasse seg. Selv små endringer i nedbørsmengde, pH-verdi eller varme kan ha store konsekvenser for en art om dette er faktorer som er avgjørende for å overleve. Det kan være vanskelig å forutse hvordan naturen vil bli påvirket av klimaendringene ettersom arter og økosystemer har ulik evne til å tilpasse seg.

 

Klimaendringene vil sannsynligvis påvirke det biologiske mangfoldet på flere måter. Klimaendringene kan medføre at nedbørsfattige områder, som de i sentrale deler av Afrika, opplever flere tilfeller av årlig tørke mens områder nærmere polene får flere tilfeller av flom. I tillegg synker pH-verdien i både salt- og ferskvann, og den økende temperaturen kan resultere i at smeltet landis hever havnivået med opptil 2,5 meter innen 2100. Miljøfaktorer som dette kan være kritiske for økosystemer. Noen arter kan ha evolusjonære begrensninger som gjør at de er avhengige av helt spesielle forhold for å overleve, og en minste endring kan gjøre at de ikke greier seg. Dette kan i så fall ha store konsekvenser for resten av økosystemet. I verste fall vil mange av dagens arter utryddes. En studie av 80 000 plante- og dyrearter i verdens mest artsrike områder konkluderte med at 25% av artene kan forventes å bli lokalt utryddet ved en 2 graders oppvarming.

 

 

Det kan virke irrelevant for oss mennesker at noen arter blir utryddet her og der, men faktum er at utryddelsen av selv bare én art vil påvirke de mange andre artene som er avhengige av den. Dette kan sammenlignes med en dominoeffekt i en næringskjede: dersom en art blir utryddet, vil ikke arten over den i næringskjeden finne mat. Arten dør ut, og dominoeffekten fortsetter videre oppover i næringskjeden. Hva om denne dominoeffekten fortsetter slik at den utrydder en art vi mennesker er avhengige av til matproduksjon?

 

Død plante
Illustrasjon: UngEnergi

Forflytning av arter

Etter hvert som temperaturer øker, kan flere og flere arter bli tvunget til å forflytte seg mot polene for å kunne overleve. Hvis klimaet i områdene til en art endrer seg mot noe som ikke lengre passer den, må arten tilpasse seg raskt nok for å ikke dø ut. Denne forflytningen til nye områder kan føre til økt artsmangfold noen steder. Men arter som allerede lever i disse områdene kan også forsvinne ved at fremmede arter utkonkurrerer dem. Det er for eksempel forventet at vi i Norge kan få flere arter, men at områder som allerede har mye varme og tørke vil oppleve en drastisk reduksjon etter hvert som arter forflytter seg for å finne passende levesteder.

 

Endret vekstsesong

Økte temperaturer kommer sannsynligvis til å forlenge vekstsesongen til mange planter. Dette kan bety at matproduksjonen øker i deler av verden. Men konsekvensene av en lengre vekstsesong kan også være negative. Planter vil kreve mer vann i løpet av vekstsesongen for å ikke tørke ut. Flere planter som tørker ut vil føre til en større risiko for dårlige avlinger og branner. I tillegg kan økt \(\text{CO}_2\)-nivå gjøre matplanter mindre næringsrike: I en studie ble ulike typer ris grodd med økt mengde \(\text{CO}_2\) i luften, noe som resulterte i at risen hadde lavere innhold av blant annet proteiner, jern og sink.

 

I tillegg til dette kan en tidligere start på vekstsesongen for planter ha ringvirkninger oppover i næringskjeden. Dette er allerede observert i mange økosystemer. Om planter og trær som er avhengige av pollinatorer begynner å blomstre tidligere kan man risikere at de blomstrer før pollinatorene rekker å komme. Skulle dette skje, vil ikke pollinatorene finne mat. Dette kan resultere i mindre frø og frukt fra plantene. Det samme kan skje i havet. Dersom oppblomstringen av noen alger skjer for tidlig, vil ikke arter som dyreplanktonet finne mat. Dette vil føre til færre dyreplankton og derfor mindre mat for dem som spiser dyreplankton. Konsekvensene av en endret vekstsesong for planter vil kunne forplante seg oppover i næringskjeden og på denne måten ha betydelige konsekvenser for det biologiske mangfoldet.

 

Forsuring av havet

Dødt korallrev
Dødt korallrev. Foto: ©iStock.com/rainervonbrandis

Et annet svært alvorlig problem er forsuringen av havet. Dette er fordi havet tar opp omtrent en fjerdedel av all CO2 vi slipper ut. Dette demper den globale oppvarmingen, men har som konsekvens at havet blir surere. Surere hav vil føre til tap av biologisk mangfold og en reduksjon i viktige ressurser. Målinger viser at surheten til havet allerede har økt med i gjennomsnitt 25% siden 1800.

 

Etter hvert som mengden \(\text{CO}_2\) i havet øker, synker konsentrasjonen av karbonat. Dette er alvorlig for marine arter som er avhengige av karbonat, for eksempel skjell og koraller. FNs klimapanel anslår at 70-90% av verdens varmtvannskorallrev vil ødelegges ved en 1,5 graders global oppvarming, noe som vil påvirke de tusenvis av artene som har korallrevene som sitt habitat. Lignende konsekvenser kan vi også forvente å se mer “lokalt”. Kaldere vann kan ta opp mer \(\text{CO}_2\), noe som er en trussel for Norges kaldtvannskorallrev. Ødeleggelser av korallrevene kan påvirke f.eks. fisker ved at fiskenes mattilgang og habitat endres.  

 

 

Oppsummering

Verden står overfor klimaendringer som er forventet å skape store endringer for livet på jorda. Endringer i klima vil gjøre at arter forflytter seg mot polene for å overleve, noe som vil endre det biologiske mangfoldet i mange områder. Vekstsesongen for planter er forventet å endres, og havene vil bli surere. I tillegg vil havnivået fortsette å stige ettersom landis smelter og temperaturer stiger. Alle disse konsekvensene vil ha en påvirkning på det biologiske mangfoldet. I tillegg er andre konsekvenser forventet å komme i nær fremtid og selv om man allerede kan se konsekvenser av klimaendringene i naturen, er de forventet å bli større og verre. Det er derfor viktig at vi setter en stopper for den globale oppvarmingen og klimaendringene for konsekvensene er for store til å kunne reverseres.

Kilder Nyttige lenker
Bruk som kilde
Denne artikkelen skrevet av UngEnergi er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge Lisens.
UngEnergi.no benytter informasjonskapsler for å gjøre brukeropplevelsen bedre Lukk Les mer
Biologisk mangfold handler om mangfoldet av levende organismer. Begrepet handler ofte om antall arter.
En modell som beskriver sammenhengen mellom artene i et økosystem. Et komplekst nettverk av hvem som spiser hvem.
Alle de levende organismene som finnes på et sted og miljøet. Skog og ørken er eksempler på to økosystemer.
pH er et mål på hvor sur en væske er. pH-verdier nært 7 regnes som nøytrale. Verdier over og under 7 regnes som henholdsvis basiske og sure.
Når en art slutter å eksistere i et bestemt område selv om det framdeles eksisterer andre steder.
En rekke organismer/arter der hver art spiser arten som ligger under seg i kjeden og blir spist av den som ligger over.
Et dyr som flytter pollen mellom ulike deler av en plante. Humler og bier er pollinatorer.
Biologisk mangfold handler om mangfoldet av levende organismer. Begrepet handler ofte om antall arter.
Karbonat er et ion som finnes i mange salter. I havet reagerer karbonat med vann og karbondioksid, og danner bikarbonat, et molekyl som er surere enn karbonat.
Områdetypen en art foretrekker å leve i.