Lyst til å vinne en kraftig solcellelader?

Svar på våre 7 enkle spørsmål her.

Biologiske konsekvenser av klimaendringene

21. juli, 2016
©iStock.com/simazoran
©iStock.com/simazoran

Klimaendringene er på vei, og naturen kommer uten tvil til å påvirkes. Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren har økt betraktelig siden den industrielle revolusjon, og kloden oppvarmes. Det er usikkert hvordan naturen kommer til å reagere på klimaendringene, men vi vet at det biologiske mangfoldet er svært sårbart, og at en minste endring kan få konsekvenser for hele næringsnettet. Derfor er det biologiske mangfoldet under stor usikkerhet de neste årene. Klimaendringene spiller en stor rolle for naturen. Hvilke konsekvenser kan den globale oppvarmingen ha for det biologiske mangfoldet?

 

Det biologiske mangfold defineres som summen av artsmangfold, genetisk mangfold og økologisk mangfold. Artsmangfold er variasjonen av alle arter som lever i et område, genetisk mangfold handler om variasjonen i genmaterialet innenfor en art, mens økologisk mangfold handler om samspillet mellom alle arter som lever i et område med ulike livsmiljøer. Naturen er i konstant endring, og økosystemer er derfor svært fleksible innen visse rammer. Nå skjer imidlertid disse endringene så raskt at naturen ikke klarer å tilpasse seg dem. Selv små endringer som nedbørsmengde, pH-verdi eller sollys kan ha store konsekvenser for en art om dette er faktorer som er avgjørende for å overleve.

 

Global oppvarming vil på flere måter påvirke det biologiske mangfoldet. Blant annet vil klimaendringene endre klimamønsteret over hele verden. Dette medfører at nedbørsfattige områder i sentrale deler av Afrika, opplever flere tilfeller av årlig tørke, mens i de nordligere områdene ventes flere tilfeller av flom. Samtidig synker pH-verdien i både salt- og ferskvann, og den økende temperaturen kan resultere i at smeltet polis hever havnivået med mange meter. Slike miljøfaktorer er svært avgjørende for økosystem. Mange arter er avhengige av helt spesielle forhold for å overleve, og en minste endring kan ha store, negative innvirkninger på økosystemene. I verste fall vil mange av dagens arter utryddes. FNs klimapanel fastslår at omtrent 20-30 % av dagens plante- og dyrearter står i faresonen for å utryddes dersom klimaendringene fortsetter i samme hastighet som den har gjort de siste årene.

 

Forflytning av artsutbredelse og kortere vekstsesong

I Kongsfjorden på Svalbard har de allerede sett antydning til endringer. Arktiske dyreplankton og polartorsk forflyttes nordover og vekk fra områdene, mens det kommer atlantiske dyreplankton, krill og altlanterhavstorsk fra sørligere områder. Større tilgang på krill vil gi torsken bedre tilgang på mat. Dette vil gi økt artsmangfold, og i et korttidsperspektiv kan dette øke torskebestanden. I et langtidsperspektiv kan imidlertid slike forflytninger skade de opprinnelige økosystemene. Fremmede arter kan utkonkurrere de opprinnelige artene som levde i området. Resultatet er et stort tap av mange ulike arter.

 

Klimaendringene har også konsekvenser for artsmangfoldet på land. Varmere temperaturer gjør at luften kan oppta mer fuktighet, som kan falle ned som snø eller regn, avhengig av temperatur. Det vil da ta lengre tid før snøen smelter om sommeren, og vekstsesongen for planter vil dermed forflyttes. Plantene vil da få en kortere vekstsesong. For enkelte arter vil det si at de ikke får tid til å vokse, spire og produsere spiredyktige frø i løpet av sesongen. Utryddelse av disse artene vil få konsekvenser for andre arter i næringsnettet som er avhengig av disse plantene for å overleve.

Forsuring av havet

Et annet svært alvorlig problem er forsuringen av havet. PH-skalaen måler konsentrasjonen av hydrogen-ioner i vannet, og den gjennomsnittlige pH-verdien har sunket med mer enn 0.1 siden den industrielle revolusjon. Surheten i havet har dermed økt med mer enn 26 % de siste 200 årene, og beregninger viser at forsuringen kan bli mangedoblet i løpet av dette århundret. Dette er fordi mengden hydrogen-ioner øker i takt med konsentrasjonen av CO2 i havet. Samtidig reduseres konsentrasjonen av kalsiumkarbonat når mengden av CO2 øker. Særlig er dette alvorlig for marine arter som er avhengige av kalsiumkarbonat for å bygge kalkhus og skjellett. De nordlige områdene er spesielt utsatt for dette fordi kaldt vann lettere tar opp CO2. Mange av Norges kaldtvannskorallrev er derfor sterkt utrydningstruet på grunn av surt hav.

 

©iStock.com/Brendan Hunter
©iStock.com/Brendan Hunter

Det er ikke bare koraller som preges av surt hav. Kalkflagellater (coccolithoporider) er bare en av flere planktonarter som behøver kalsiumkarbonat for å bygge en overflate av kokkolitter. I tillegg produserer disse algene et stoff som er avgjørende i dannelsen av skyer. Noen forskere hevder derfor at mindre coccolithoporider vil føre til redusert skydannelse over verdenshavene. Mindre skyer betyr mer sollys som forsterker klimaendringene og økt temperatur. Det finnes fortsatt lite forskning på dette området, men vi vet at surere vann vil redusere tilgangen på kalsiumkarbonat. Uten kalsiumkarbonat får ikke planktonet bygd overflaten av kokkolitter. Dette vil ha store konsekvenser for hele næringskjeden og det marine økosystemet fordi planteplankton befinner seg helt nederst i næringskjeden.

Større konsekvenser ventes

Vitenskapsmenn hevder de større biologiske konsekvensene av klimaendringene så vidt har begynt å vise seg. Dersom vi fortsetter å slippe ut klimagasser i samme takt vi har gjort til nå, vil det få konsekvenser vi ikke vil ha mulighet til verken å forutsi eller reversere. Dette allerede motslutten av dette århundret. Det finnes allerede i underkant av 2000 arter på rødlisten over sterkt utrydningstruede arter i Norge, og listen øker hvert år. Samvirket mellom forsuring, mer nedbør, økt konsentrasjon av CO2 og andre endringer kan sammen forsterke de negative effektene. Samtidig vokser den menneskelige populasjonen på jorden med et foruroligende tempo, som igjen fører til større press på det biologiske mangfoldet. Fortsatt finnes det lite kunnskap. For å forstå hvilke konsekvenser disse endringene fører til, trengs det mer forskning og kartlegging av dette området. Kun da kan vi tegne et bilde over hvordan det fremtidige biologiske mangfoldet ser ut, og hvordan vi kan motvirke de største skadepåvirkningene.

 

Kilder Nyttige lenker
Bruk som kilde
Denne artikkelen skrevet av UngEnergi er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge Lisens.
UngEnergi.no benytter informasjonskapsler for å gjøre brukeropplevelsen bedre Lukk Les mer