Lyst til å vinne en kraftig solcellelader?

Svar på våre 7 enkle spørsmål her.

Utfordringer og muligheter i den fornybare energis framtid

25. august, 2016
©iStock.com/Sigal Suhler Moran
©iStock.com/Sigal Suhler Moran

De fleste i verden kan si seg enige om at vi står overfor vi står overfor et energi- og miljøproblem: det er vanskelig å generere nok energi uten å la det gå ut over miljøet. Vi er også enige om at noe må gjøres for å få løst dette på best mulig måte, og for å klare det må vi alle jobbe sammen. Dessverre har det seg slik at det er ikke alltid alt går på skinner når man er over sju milliarder mennesker om et prosjekt. Å sette i gang tiltak blir en lang og komplisert prosess når meninger, økonomi og samfunnsforskjeller kommer i veien. Til tross for dette har vi kommet oss langt fremover de siste årene, og det ser ut til at vi fortsatt utvikler oss i en grønnere retning. Så hva er det vi får til, og hvor ligger utfordringene i dag?

 

Selvfølgelig finnes det alt for mange problemer og løsninger til å ta alle med en gang, så la oss i første omgang se på hva som foregår innenfor feltet miljøvennlig energiproduksjon. Når det genereres energi må det hentes ut fra andre energikilder (termodynamikkens første lov). Som kjent skiller man mellom fornybare og ikke-fornybare energikilder, og som regel sier man at de ikke-fornybare er de som er skadelige for miljøet. En god måte å få forminsket energi- og miljøutfordringene er å benytte seg av fornybare energikilder slik at miljøkonsekvensene ikke blir like store. De vanligste fornybare energikildene for tiden er vindvann og sol. Den dag i dag har vi mange kraftverk som benytter seg av dette, selv om størsteparten av kraftverkene ikke gjør det. Derfor er det viktig at det bygges nye og bedre «miljøvennlige» kraftverk som enten erstatter de «ikke-miljøvennlige» eller forhindrer at de bygges flere av dem.

 

Å bygge et anlegg som henter energi fra vann og vind er omfattende. Forholdene må være gode nok til å få produsert mest mulig energi for minst mulige kostnader og med minst mulige sure miner og protester. Plasseringen og utbyggingen av et kraftverk er i hovedsak knyttet opp mot disse tre faktorene:

  • Effekt: Kraftverket må være effektivt, det må produsere mye elektrisitet. Derfor er det best at man finner de områdene med stabile vindforhold eller det kraftigste fossefallet. Ettersom det er vanskelig å ta slikt med seg tilbake til byene, må man som oftest bygge anlegget der. Samtidig er det viktig å vite effekten på forhånd, og grundige målinger må til for å finne ut av dette.
  • Økonomi: Det de får inn av penger skal også betale tilbake det de investerte for å bygge anlegget. Derfor er det best om disse kostnadene er så små som mulig, og her er det mye som spiller inn: Først og fremst hvor komplisert og stort kraftverket skal være, deretter infrastruktur (veier, kontrollstasjoner og strømnett) og til slutt vedlikehold. Denne prisen er spesielt viktig i vindkraftverk, ettersom man oftest forventer at det er for gammelt og må legges ned etter ca. 20 år (man jobber med å forlenge levetiden), og at man innen da burde ha solgt nok strøm til å dekke byggekostnadene. Derfor utelukker man gjerne de verst fremkommelige stedene, lengst vekk fra folk og med vanskelige byggeforhold.
  • Omgivelser: Vann- og vindkraft krever store konstruksjoner, og utbyggingen gjør derfor store inngrep i naturen. Økosystemer kan komme i ubalanse hvis elvestrømmene endres eller hvis store, summende vindturbiner ødelegger leveforholdene til lokale dyrearter. For mange er anleggene også et estetisk problem: De liker ikke å se ut av vinduet sitt og se et titalls hvite tårn blokkere utsikten over havet. Med hensyn til naturen er dessuten flere områder i Norge vernet, slik at det ikke kan bygges i disse områdene. Det er flere som har sitt å si på om det skal bygges eller ikke, og den endelige avgjørelsen er det staten (Olje- og energidepartementet) som tar.

På grunn av dette vil utbygging av kraftverk ta tid, man må legge til rette for utprøvinger, søknader, rapporter og diskusjon. Typisk kan det ta 8-10 år fra man ser mulighetene i et område til et vindkraftverk står klar til drift. Ikke minst legger det også begrensninger på hvor man kan bygge eller ikke. Det kan jo hende at området har perfekte vindforhold eller et perfekt vassdrag, men myndighetene og lokalbefolkningen sier nei (noe som ofte kan skje). Heldigvis har vi mye miljøvennlig energiproduksjon fra før, og vi ligger an til å få mer i tiden som kommer. I Norge har vi svært mye vannkraft, både som småkraftverk og store magasindrevne kraftverk. Vi har også en del vindmølleparker, men her har vi forbedringspotensial.

 

Det er mange kraftselskap som sitter på det man kaller konsesjoner for utbygging, det vil si at de har tillatelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og/eller olje- og energidepartementet (OED) til å bygge et kraftverk. Blant dem er TrønderEnergi, som har Trøndelag som sitt hovedsatsingsområde. Allerede har de mange vann- og vindkraftverk, men med klarsignal fra staten har de planer om å bygge flere. Det er nemlig kraftselskapene som tar den endelige avgjørelsen om det skal bygges eller ikke. For å bestemme dette må de også ta i betraktning etterspørselen etter energi, ettersom energi produseres og selges på et fritt marked. Ettersom teknologien til miljøvennlig energi er forholdsvis dyr, og siden man må gjøre så mye forarbeid før man bygger, kan det nok være noen som synes det er vanskeligere å satse på fornybart enn på ikke-fornybart. Da er det viktig at samfunnet er med på å dytte utviklingen i riktig retning. I Norge har vi blant annet satset på elsertifikatsystemet, som gjør det lettere å bygge kraftverk som drives av fornybare kilder. Les mer om dette her.

 

Under finner du et kart (implementert med tillatelse fra nve.no) fra NVE der du kan se både utbygde kraftverk, godkjente og ikke-godkjente konsesjoner og søknader om utbygging i Norge. I første omgang viser det kun vindkraft, men under «drop down»-menyen finner du også vannkraft.

 

 

Klikk her for å lese om prosessen fra planlegging til utbyggingav et vindkraftverk

  1. Kraftselskapet bestemmer seg for et område de ønsker å se nærmere på. Ved hjelp av offentlig tilgjengelig informasjon har de sett at det kan egne seg. De besøker området og kartlegger det, samtidig som de møter grunneieren og kommunen og forteller om dem planene sine. Som oftest sier begge parter ja, men er det en av dem som ikke ønsker et vindkraftverk stopper prosessen her.
  2. Etter det innledende er avklart vet selskapet bedre om prosjektet er verdt å satse på eller ikke. Om de går videre med det må de sende inn en forhåndsmelding til NVE (dette gjelder først og fremst for større kraftverk). I denne skal det være en kort beskrivelse av hva de planlegger: hva skal bygges og hvor? Hvis det er noe som man må ta ekstra hensyn til før utbygging må dette også nevnes, enten det er truede dyrearter i området eller kulturminner. Samtidig settes det opp målingsutstyr som skal gi mer nøyaktig informasjon om vindforholdene. Når NVE har behandlet ferdig forhåndsmeldingen gir de firmaet en liste med punkter de ønsker å ha undersøkt.
  3. Etter alle punktene er undersøkt og målingene er klare kan den endelige søknaden sendes til NVE om man får bygge eller ikke.
    • Svarer de nei kan kraftselskapet klage på avgjørelsen og få den behandlet på nytt.
    • Svarer de ja kan andre parter klage på avgjørelsen og få den behandlet på nytt.
  4. Hvis NVE har gitt firmaet et endelig ja har de på dette tidspunktet en rettskraftig konsesjon. De har fått grønt lys til å bygge. Før de setter i gang med dette må de planlegge det praktiske: Hvor skal veiene gå? Hvor mange turbiner skal det være? Hvilke turbiner skal det brukes? Hvilke firma skal hjelpe til med levering av materialer og selve utbyggingen?
  5. Kraftverket anlegges og står klart til drift i løpet av to år (ca.).

 

Den siste store energikilden man benytter seg av er solenergi. I Norge har man ikke satset stort på dette, men man har flere solkraftverk lenger sør. Grunnen til dette er enkel nok: Vårt lands største energibehov er om vinteren, til oppvarming, og da er det lite sollys å utnytte seg av. For kraftselskap som TrønderEnergi blir dette lite lønnsomt, og dessuten lite effektivt sammenlignet med vann- og vindkraftverk. Til tross for dette er det fortsatt fullt mulig å utnytte seg av solenergien i Norge. Ikke i storskala anlegg, men på sitt eget tak. Allerede er det populært med både solfangere og små solcellepaneler på hytta, der man uansett ikke bruker så mye strøm. Samtidig skjer det stadige forbedringer og produksjonskostnadene synker, slik at snart kan man få kjøpt pakker med solcellepaneler i butikkene, klar til montering og bruk. Med disse kan man produsere nok elektrisitet til å gjøre kraftige kutt på strømregninga, og du er sikrere på at den elektrisiteten du bruker er miljøvennlig generert. På samme tid har det skjedd store utviklinger i batteriteknologien. Man har fått mye større lagringskapasitet i mindre størrelser og med mindre tap. Dette gjør at du kan spare energien fra solrike dager til den tiden da du trenger den mer.

 

Når det gjelder utnyttelse av andre energiformer er det ikke like stor satsing rundt om i verden. Selv om det fins mange gode løsninger (mange er nevnt på denne nettsiden) er de ikke kommet like langt i utviklingen som vann- vind- og solenergi. Det aller meste av denne teknologien er fortsatt på forsknings- og utprøvingsstadiet. For de fleste elektrisitetsprodusentene og –leverandørene er det viktig å kunne gi et godt og trygt tilbud til de norske kundene. «Vi er opptatt av å kjøpe «hyllevare»» sier Tore Wuttudal fra TrønderEnergi. Dette medfører at de allerede utprøvde og velkjente metodene for energiproduksjon er de som blir bygd, selv om potensiale for andre metoder er der. Hovedgrunnen er, som det ofte er: økonomi. Man vet så lite om hvordan den nye teknologien vil virke i praksis. Selskapene kan ikke risikere at det går dårlig. Samtidig er slike prosjekter dyrere i utgangspunktet fordi det ikke fins noe masseproduksjon av den nye teknologien enda.

 

En annen utfordring er at utprøving av ny kraftproduksjonsteknologi tar tid. Produktet må planlegges, settes sammen, forbedres og så testes i flere år før man vet om det er verdt å satse på. Teknologien rundt vann- og vindmøller har vært der i lang tid. På denne tiden har teknologien blitt forbedret og tilpasset for å få maksimal effekt, noe de nye patentene har til gode.

 

Resultatet blir at man har mange mindre selskaper som jobber med å utvikle nye metoder å hente ut fornybar energi på. Det fins mange pilotprosjekter som tester ut ulike kraftproduksjonssystemer rundt om i verden, men blant disse er det få som enda har gjort det stort hos kraftprodusentene og de store utbyggerne. For at dette skal skje må vi nok vente enda litt til, slik at vi ser bedre hva som er verdt å satse på og ikke. Man kan argumentere for at uten satsing blir det vanskelig for disse selskapene å klare å forbedre og effektivisere prosjektene sine, men det er vanskelig for selskapene å vite hva som blir det neste store. Fokuset på renere energiformer har fått mange forskere, ingeniører og nytenkere til å finne metoder å generere fornybar energi på. Det finnes enormt mange forskjellige tilnærmingsmetoder som både kan revolusjonere energiindustrien eller gå fryktelig skeis. Hvilke av dem som er det ene eller det andre er vanskelig å si.

 

Så når kommer det store gjennombruddet innenfor effektiv, økonomisk og miljøvennlig energi? I følge Tore Wuttudal fra TrønderEnergi er det dette vi står overfor nå: «Vi er tilbake til hvordan det var på 1800-tallet, da elektrisk energi var et nytt fenomen. Det er så mange muligheter, og plutselig kan man komme med den nye, store oppdagelsen som endrer alt. Å være med på utviklingen og satse på denne teknologien kommer til å være viktig og ettertraktet i tiden som kommer».

 

Kilder Nyttige lenker
Bruk som kilde
Denne artikkelen skrevet av UngEnergi er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge Lisens.
UngEnergi.no benytter informasjonskapsler for å gjøre brukeropplevelsen bedre Lukk Les mer
Betyr "tillatelse". Kort forklart gir myndighetene deg tillatelse til at du kan sette i verk eller gjennomføre prosjektet ditt.
Et patent er et dokument som gir en grundig teknisk beskrivelse av en idé eller et produkt. Har du patent på noe, så har ikke andre personer eller selskap lov til å lage akkurat det samme. I media hører vi ofte om såkalte patentkriger, hvor store selskap som f.eks. Apple og Samsung saksøker hverandre for brudd på patenter.