Lyst til å vinne en kraftig solcellelader?

Svar på våre 7 enkle spørsmål her.

Tilbakebetalingstid ved ulike energikilder

20. september, 2016
©iStock.com/WSS
©iStock.com/WSS

For å oppnå bærekraftig utvikling, er det viktig å tenke fornybart. Fornybare energikilder kan brukes år etter år uten å tømme jordas ressurser, og er ren miljøvennlig energiproduksjon. Likevel er ikke fornybare energikilder helt utslippsfrie. Det går med store mengder energi til produksjon, frakt, montering og infrastruktur, og  i tillegg må det legges opp et strømnett som kan frakte den elektriske strømmen fra energikilden og til hus og bygninger i nærheten. Mange hevder derfor at fornybare energikilder ikke er så miljøvennlige likevel. I denne artikkelen skal vi se nærmere på livsløpsvurderingen til ulike energikilder.

 

Livsløpsvurdering vil si å se nærmere på de skjulte og indirekte utslippene, forårsaket av produksjon, frakt og montering samt utslipp fra installering av kabler. Da er det viktig å regne ut hvor mye energi kilden må produsere før energien som ble brukt er nullstilt. For å regne på dette må vi se nærmere på netto energigevinst. Netto energigevinst vil si levert elektrisk energi i løpet av levetiden minus energiforbruket til produksjon, drift og vedlikehold av anlegget. Tilbakebetalinger viser til hvor mange ganger denne energien blir tilbakebetalt i løpet av levetiden til energikilden. En studie ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet, NTNU i Trondheim, har med et sammendrag av 21 studier, sett nærmere på ulike energikilders tilbakebetalinger.

 

Resultatet viser at det stort sett er fornybare energikilder som har høyest netto energigevinst. Vannkraft og elvekraftverk er den desidert mest lønnsomme energiproduksjonen, både økonomisk og når vi ser på energieffektivitet. Vannkraft har hele 243 tilbakebetalinger i løpet av sin levetid, noe som er et veldig godt resultat. Vannkraft er med andre ord energikilden som gir klart størst utbytte. Vindkraft gjør det også bra i denne studien. Forskningsrapporten fra NTNU forteller at en vindmølle omtrent har 27 tilbakebetalinger i løpet av sin levetid på 25 år. Dette vil si at det omtrent tar 0,74 år eller 9 måneder å betale tilbake energien som energikilden krevde. Til sammenligning har et solcellepanel kun 6 tilbakebetalinger i løpet av sin levetid, noe som medfører at de 2-4 første produksjonsårene brukes til å tilbakebetale energien, avhengig av hvilke materialer som benyttes.

 

Blant de ikke-fornybare energikildene, er det atomkraft som får best resultat. Atomkraft har 15 tilbakebetalinger i løpet av sin levetid på 30-60 år, og det vil derfor ta mellom 2 og 4 år å betale tilbake energien. Ved kull eller gass, vil de seks første årene til strømproduksjon brukes til å tilbakebetale energien. Likevel kan dette være litt vrient å sammenligne fornybare og ikke-fornybare energikilder. Kull, olje og gass krever en svært energikrevende prosess ved opphenting av råmaterialer. Ved fornybar energiproduksjon trengs det ingen opphenting av materialer. I stedet trengs det energi for produksjon, infrastruktur og montering. Ettersom produksjonen er miljøvennlig, blir dette de eneste utslippene som kreves. Kull, olje og gass vil fortsette å slippe ut klimagasser.

 

Det er altså ingen tvil om at det er fornybare energikilder som lønner seg best, både klimamessig og økonomisk. I Norge er vi svært heldige som har muligheten til å produsere vår strøm fra vannkraft. I tillegg er vannkraft regulerbar, slik at vi kan regulere strømproduksjonen etter behov. Vannkraft kan imidlertidig skade det estetiske ved naturen, og forstyrre dyrelivet. Derfor er det viktig å produsere strøm også på andre måter. Mange tror atomkraft er et godt alternativ til kull, olje eller gass fordi atomkraft ikke gir kimagassutslipp. Men atomkraft er ikke fornybart, og det beregnes at verden har nok uran i 80 år til. Dessuten finnes det en stor risiko ved atomkraft, og utslipp av radioaktivt avfall kan gjøre langt skadligere virkning på naturen.

 

Fornybare energikilder vil aldri bli helt utslippsfrie. Installasjon og infrastruktur krever energi, men det viktigste er å se på den totale gevinsten fra energiproduksjonen. Over tid vil produksjonen bli lønnsom, og vedlikehold av vindmølle vil kreve vesentlig mindre energi enn å bygge en helt ny vindmøllepark ettersom det infrastruktur allerede er utbygd.

 

Kilder Nyttige lenker
Bruk som kilde
Denne artikkelen skrevet av UngEnergi er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge Lisens.
UngEnergi.no benytter informasjonskapsler for å gjøre brukeropplevelsen bedre Lukk Les mer