Lyst til å vinne en kraftig solcellelader?

Svar på våre 7 enkle spørsmål her.

Strømkrise

22. juli, 2016

Strømprisen dobles til vinteren! Hvor ofte pryder ikke slike overskrifter avisene? Strømkrisen ser ut til å ramme oss nordmenn minst en gang i året. Men hva er det egentlig vi betegner som en strømkrise? Er det rett å si at vi er i krise bare fordi prisene stiger? Omtrent en halv million mennesker i verden lever i dag uten så mye som en lyspære og vi klager over strømkrise når en gjennomsnittlig familie har et årsforbruk på 25 000 KWh.   

Når er vi i strømkrise og hva er egentlig dette?

Strømkrise annonseres hver gang strømmen overstiger «normal strømpris», som ligger rundt 48 øre per kWh. Når det annonseres strømkrise hvert år kan det vel diskuteres om dette egentlig er normal strømpris. Hva betyr egentlig 48 øre per kWh? For å forstå dette skal vi først sette oss inn i hva kWh er. KWh er strømforbruk per time. La oss si at vi sitter 21 timer i uken foran TV-skjermen. Et slikt forbruk tilsvarer 110 kWh i året og rundt 2 kWh i uken. Årsprisen vil da ligge rundt 77 kr. Tre timer foran TV-en koster deg altså omtrent 21 øre og tilsvarer under en halv kilowatt-time.  Med dette i bakhodet kan vi tenke oss at 25 000 kWh er ganske mye. 25 000 kWh per år i ren TV-titting er fysisk umulig. En familie på fire regnes å bruke omtrent 25 000 kWh i året og med «normal strømpris» vil dette tilsvare 17 500 kr. Dersom du ønsker en bedre oversikt over hva som beregnes som et vanlig strømforbruk bør du ta en titt her.

 

Dagnes strømkrise, slik media presenterer den, ser ut til å basere seg på pris og økonomi. I realiteten er en strømkrise definert etter nettets kapasitet til å forsyne alle med den strømmen de forbruker. Orkanen Dagmar som rammet Norge, spesielt Vestlandet, ved juletider i 2011 er et eksempel på noe som skapte en strømkrise etter korrekt definisjon. Flere mennesker sto da uten strøm i opptil fire dager.

 

Det er viktig å skille mellom strømkrise og en anstrengt situasjon. Så lenge strømmen er tilgjengelig og strømnettet kan frakte strøm til hele Norge har vi ingen strømkrise i seg selv. Vårt forhold til lave strømpriser kan sammenlignes med amerikanernes forhold til lave bensinpriser. Det vi kaller høye strømpriser er normale strømpriser i mange andre land. Forskjellen er at der lever de ikke med et luksusforbruk men rasjonerer. Dette har de gjort i lang tid og det er blitt en vanesak. Lave strømpriser har skjemt oss bort i lang tid, men det er nå blitt klart at strømforbruket ikke kan fortsette som før. Den store prisøkningen kommer av markedskreftene som rår. Økt forbruk fører til økt pris. Når vi også overestimerer vannmagasinenes kapasitet og selger mer en det vi burde i løpet av sommerhalvåret forsterker dette virkningen. Når vinteren kommer er magasinene allerede godt på vei tømt og vi må importere for å dekke vårt eget behov. Da blir strømmen dyr.

 

Vi lever i en velferdsstat og er ansett som et av verdens rikeste land. Hvorfor fryser da mennesker i hjel inne i sitt eget hus? Dette er rett og slett fordi ikke alle har en økonomisk situasjon som kan takle de ekstra strømutgiftene. Det blir ikke rett å kalle vår situasjon en strømkrise, i realiteten snakker vi om at mange må rasjonere strømmen i løpet av vinteren. I den store sammenheng er ikke dette en krise men rent økonomisk sett kan mange oppleve det slik.

Hva er luksusforbruk?

Det norske strømforbruket øker stadig. Hvorfor gjør det det? Har du egentlig behov for mer strøm en det du brukte i fjor. Var det betydelig kaldere i år en de to foregående vintrene? Strømforbruket øker uten at vi engang legger merke til det. Dette kan være en tankevekker på at vi lever i luksus. Vi er ikke beviste på hvor mye strøm vi faktisk bruker og hva strømmen går til. Vi merker ikke vårt eget strømforbruk før regningen kommer og prisen har blitt markant høyere en den var i fjor. Felleskapets manglende tilpasning til et mindre strømforbruk gjemmes bak ordet strømkrise. Vi er alle skyldige i den store prisøkningen men ikke alle får svi. Prisøkningen går ut over de som allerede sliter økonomisk.

 

Allerede i 2010 kan de annonsere strømkrise for 2012. Er ikke det litt rart? Vi kan ikke vite noe om fremtidens vær. Dette er en styringsform menneskene ikke har kontroll over. Det at strømkrise kan annonseres hele to år i forveien sier noe om samfunnets engasjement til å forandre seg. Det er basert på at vi akter å fortsette å overforbruke strøm og selge mer enn det vi har kapasitet til.

 

Vi har ingen energimangel i Norge, det er måten vi bruker energien på som skaper en økonomisk tankevekker i forbindelse med økte strømpriser. Dermed er ordet strømkrise brukt i feil sammenheng. Vi har tilgang til all den energi vi ønsker å forbruke, det er bar ikke alltid vi får den til ønskelig pris. Strømmen er der og vi har god tilgang til den. Norgesbefolkning kan ikke defineres som én luksusforbruker vi er ikke en enhet. Økonomisk tilstand varierer. Og det er ofte de som sliter mest som tar sparende tiltak. Likevel er det også disse som blir hardest rammet. Vi er alle en dråpe i havet og må jobbe sammen for en bedre utnyttelse, slik at forhold blir tilrettelagt for alle. Markedet fungerer med dagens energi salg men de gamle fryser i hjel, slik skal ikke en velferdsstat fungere. Det er viktig at Norge med sine gode ressurser bidrar med billig energi, men vi må passe på at vi dekker våre egne behov først. Kanskje må litt mer av strømmen øremerkes norsk industri.

 

Kilder Nyttige lenker
Bruk som kilde
Denne artikkelen skrevet av UngEnergi er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge Lisens.
UngEnergi.no benytter informasjonskapsler for å gjøre brukeropplevelsen bedre Lukk Les mer
Bar er en måleenhet for trykk. Atmosfæretrykket ved havnivå er omtrent lik 1 bar. Eller 100 kilo pascal (kPa). Litt forenklet kan man tenke seg atmosfæretrykket ved havoverflaten som vekten av lufta som ligger over havet. Du kanskje hørt betegnelsen 1ATM. Dette er det samme som 1 atmosfære eller 1 bar.