Lyst til å vinne en kraftig solcellelader?

Svar på våre 7 enkle spørsmål her.

Varmepumpen – en ny trend?

21. juli, 2016
Varmepumpe
©iStock.com/LCalek

Varmepumper har vært tilgjengelig på markedet siden 50-tallet. Hvordan gikk den fra en «dyr, stygg og bråkete nyvinning», til å pryde det gjennomsnittlige norske hjem, og hvilke fordommer ligger fortsatt og ulmer i samfunnet? Kjøper vi varmepumpen fordi vi liker den, for å få god samvittighet overfor andre miljøvennlige tiltak som vi ikke gjør, eller finnes det en helt annen grunn?

 

Teknologien har vært til stede siden 1920-årene og ideen siden 1800-tallet. Vi kan si at den ble aktuell for oss forbrukere sent på 90-tallet og at salget skjøt i været mot år 2003, da Enova kom med et støttetilskudd. Den første varmepumpen var ikke velegnet for lave temperaturer og sviktet da temperaturen kom under fem minusgrader. Dagens pumper fungerer til temperaturer rundt 30-35 minusgrader, så her ser vi en stor forbedring.

 

De som kjøper varmepumpe nevner sjeldent noe rundt miljøet. Det er egen fortjeneste som står til interessen. Diskusjonen ligger i hvor mange kroner de kan spare på strømutgiften. Det mange ikke vet er at miljøfortjenesten er like stor. En gjennomsnittlig husstand med fire personer vil ved å sette inn en varmepumpe spare miljøet for omtrent 150 000 kjørte km i CO2-utslipp. Gjennomsnittlig kjører man 15 000 km i året. Dvs. at ved å installere varmepumpe, vil man på dens livsløp spare miljøet for ti år med bilkjøring. Siden Enovas støttetilskudd har prisen på varmepumper omtrent blitt halvert. Kan pris spille en så stor rolle, eller spiller også andre faktorer inn på varmepumpens popularitet?

 

Mange sier de ikke vil installere varmepumpen, rett og slett fordi den er stygg. Det viser seg at når vi nå har kommet med nye design som sklir rett inn i interiøret, er det en ting som overkommer utseende, nemlig pris. Nye designerpumper koster mer og har en litt lavere effekt. Dette vises også på salgstallene. Det er dessverre slik at man ikke kan få både topp utsende og super effekt i en og samme pakke.

Hvor lønnsom er egentlig varmepumpen?

Alle tjener på å kjøpe varmepumpe. Det spiller ingen rolle om man må ta opp lån for kjøpet eller ei, fortjenestene vil raskt ta igjen utgiftene. Med en vanlig luft-til-luft varmepumpe til rundt 20 000 kr er det vanlig å spare mellom fem og ti tusen i året, avhengig av husets areal og strømprisen. Det betyr at det vil ta mellom to til fire år å spare inn utgiftene. Pumpen derimot har en levetid på hele 15 år. Da står du igjen med omtrent 10 år med billig strøm. Med et vannbårent system vil en varmepumpe kunne dekke 80 % av energibehovet. Nå får du også tappevannet med i beregningen. Hus med slike anlegg er ofte større, derav er også innsparingen større. Har du også ungdommer i hus, som gjerne dusjer hver dag, øker fortjenesten ytterligere.

 

Varmepumpe og solcellepanel har vært på markedet i omtrent like lang tid, de startet begge som dyre nyvinninger. Nå er det et stort gap mellom dem. Varmepumpesalget skyter til værs og blir stadig billigere mens solcellene fortsatt sliter med dyre produksjonspriser. Varmepumpen er tilgjengelig for alle og ser ut til å være en trend. Vi ser at nabo og slektninger har det, de har hatt det lenge og det ser ut til å fungere bra, da er det bare å hive seg med. Litt forlokkende er det jo med en billigere strømregning.

 

Varmepumpen er et konkret tiltak man kan gjøre for å spare miljøet, Enova gav salget fotfeste og nyere politikk, samt den stadige satsingen på fornybar energi fremmer salget. Nye krav til energieffektivitet gjennom byggeforskrifter og energimerking setter krav om varmepumper til nye byggverk. Vi kan si at teknologien har passert teststadiet. Det er «trygt» å kjøpe varmepumpe. Vi vet at den fungerer og nå vil vi ha den. Varmepumpen er et av de beste tiltakene du som enkeltforbruker kan gjøre for å spare miljøet. Interiørmessig er ikke varmepumpen særlig “trendy”, likevel kan den anses som en trend i et samfunnsperspektiv. Flertallet ønsker og kjøper den, gjør du?

 

Kilder Nyttige lenker
Bruk som kilde
Denne artikkelen skrevet av UngEnergi er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge Lisens.
UngEnergi.no benytter informasjonskapsler for å gjøre brukeropplevelsen bedre Lukk Les mer