Lyst til å vinne en kraftig solcellelader?

Svar på våre 7 enkle spørsmål her.

Innholdsfortegnelse
Kompetansemål

Konfliktmineraler: Hvor ren er din mobil?

15. juli, 2019
Hva er sammenhengen mellom vårt forbruk av mobiltelefoner og konflikten i Den demokratiske republikken Kongo? © flickr.com Jon Fingas https://www.flickr.com/photos/jfingas/10104822523
Hva er sammenhengen mellom vårt forbruk av mobiltelefoner og konflikten i Den demokratiske republikken Kongo? © flickr.com Jon Fingas
https://www.flickr.com/photos/jfingas/10104822523

I hjertet av Afrika, spesielt i Den demokratiske republikken Kongo, herjer væpnede konflikter med de høyeste dødstallene i verden siden andre verdenskrig. Det er også mer seksuell vold der enn noen andre steder. Disse konfliktene kan være tett knyttet til vårt forbruk av elektronikk.

Sammendrag

I Midt-Afrika, i området rundt Den demokratiske republikken Kongo (DR-Kongo) har det i flere tiår herjet konflikter mellom forskjellige interessegrupper, og mange av dem er spesielt interesserte i DR-Kongos mineralressurser. Landet har god tilgang til gull, tinn, wolfram og coltan, fire mineraler som blir brukt i elektronikk, for eksempel mobiltelefoner. Omtrent en tredel av gruvene som utvinner disse mineralene er ulovlig styrt av væpnede grupper som deltar i konflikten i DR-Kongo. De bruker systematisk vold og seksuelt misbruk som metode for å tvinge lokalbefolkningen til å jobbe i gruvene og smugler mineralene ut av landet sammenblandet med lovlig utvunnede mineraler fra “rene” gruver. Pengene de tjener går til finansiering av konflikten, for eksempel kjøp av våpen. Mineralene går videre til fabrikker som blant annet produserer mobiler som vi kjøper.

 

Som forbrukere har vi både ansvar og makt når det kommer til å stanse kjøp av konfliktmineraler. Vi kan bruke forbrukermakten til å kreve at selskaper kun kjøper mineraler fra lovlige gruver og deklarerer dette tydelig, men på grunn av at konfliktmineralene blir smuglet og blandet med “rene” mineraler, kan dette være veldig utfordrende. Et annet tiltak alle kan gjøre er også å ta godt vare på mobilen, ikke bytte den ut før det faktisk er nødvendig og resirkulere den når den tid kommer. På den måten kan mineralene bli gjenbrukt i stedet for at de må kjøpes nye hver gang.

 

Hva er konfliktmineraler?

I hjertet av Afrika, spesielt i Den demokratiske republikken Kongo, herjer væpnede konflikter med de høyeste dødstallene i verden siden andre verdenskrig. Det er også mer seksuell vold der enn noen andre steder. Disse konfliktene kan være tett knyttet til vårt forbruk av elektronikk.


Krigen som utspant seg i Midt-Afrika mellom 1998 og 2003 kalles ”Den afrikanske verdenskrig”, og involverte åtte land og over 25 væpnede grupper. Den startet med opprør i Den demokratiske republikken Kongo (DR-Kongo), der konflikten var mellom de to folkegruppene hutu og tutsi. De åtte landene som deltok i den senere krigen var DR-Kongo, Rwanda,Tsjad, Burundi, Angola, Namibia, Uganda og Zimbabwe. De øvrige landene påstod å involvere seg på grunn av sin egen sikkerhet, men mye peker mot at de også ble med på grunn av naturressursene øst i DR-Kongo, i hovedsak mineralene og edelstenene.

Merk: Den demokratiske republikken Kongo må ikke forveksles med Republikken Kongo, som er et annet land. CC: Jeanette Larsen, punktogprikke/Folk og Forsvar
Merk: Den demokratiske republikken Kongo må ikke forveksles med Republikken Kongo, som er et annet land. CC: Jeanette Larsen, punktogprikke/Folk og Forsvar

Selv om krigen offisielt ble avsluttet i 2003, har konfliktene fortsatt i årene etter. Disse har i hovedsak vært kamper mellom etniske grupper og om naturressursene i DR-Kongo. Fire av mineralene det finnes mye av i DR-Kongo er viktige i elektronikk som PC og mobiltelefon. Disse er tinn, coltan, wolfram og gull. På engelsk kalles de ”The 3TG” etter de engelske navnene for grunnstoffene: tin, tungsten, tantalum og gold. 

 

De fire mineralene ovenfor er kjent som konfliktmineraler, eller blodmineraler. De finnes i østlige deler av DR-Kongo, i kjernen av konflikten. Mange av de forskjellige væpnede gruppene har kontroll over gruver i området, og tvinger lokalbefolkningen til å arbeide der. Som metode for å få folket til å adlyde og være lojale til dem, bruker de systematisk vold og seksuelt misbruk. DR-Kongo er derfor ansett som verdens farligste sted for kvinner. 

 

De fire konfliktmineralene, kjent som "The 3TG". Illustrasjon: UngEnergi
De fire konfliktmineralene, kjent som «The 3TG». Illustrasjon: UngEnergi

 

Konfliktmineralene blir etter utvinning smuglet og solgt til nabolandene i øst, som Uganda, Rwanda og andre. Pengene går tilbake til de væpnede gruppene, som bruker dem til å kjøpe våpen og kjempe i konfliktene som koster mange menneskeliv hvert år. Et konfliktmineral er altså et mineral som har blitt utvunnet og solgt for å finansiere væpnede grupper.

 

Denis Mukwege, som mottok Nobels fredspris i 2018, rettet under prisutdelingen oppmerksomhet mot bruddene på FNs menneskerettigheter som forekommer i kobolt-gruvene i DR-Kongo. Dette skapte stor debatt rundt kobolt brukt i elbilbatterier, men grunnstoffet brukes også i batterier i mobiltelefoner. The Washington Post skrev i 2016 at 50-60 prosent av verdens kobolt kommer fra DR-Kongo, og at mellom 17 og 40 prosent av dette stammet fra uregulerte gruver. I slike gruver kan man utvinne kobolt uten trening i gruvearbeid, og arbeidsforholdene er ikke trygge. Her forekommer også mye barnearbeid. UNICEF estimerte i 2012 at i en provins av DR-Kongo hvor det finnes mange gruver, deriblant gruver som utvinner kobolt, jobber det rundt 40.000 barn. I 2016 utga Amnesty International en rapport om arbeidsforholdene i disse gruvene, som sa at 20.000 barn helt ned i fireårsalderen jobber under ekstremt farlige forhold, og at mesteparten ikke har noen form for sikkerhetsutstyr. Ifølge rapporten begås det tydelige brudd på menneskerettighetene i mange av de uregulerte gruvene i DR-Kongo. Likevel er kobolt i dag ikke regnet som et konfliktmineral, da det er uklart om salg av kobolt kan knyttes til finansiering av konflikten i DR-Kongo eller ikke, noe som er avgjørende for om det kan gå under denne definisjonen eller ikke. 

 

Hvordan er konfliktmineraler knyttet til oss?

Mineralene blir sendt videre til asiatiske land, hvor de blir tatt til fabrikker og som oftest blandet med lovlig utvunnede mineraler. De ender opp som deler i blant annet mobiltelefonene vi bruker. En mobil inneholder normalt omtrent 50 mg gull. Gull er en svært god leder av strøm, og brukes derfor som strømleder i kontaktpunkter i mobilen. Coltan brukes i kondensatorer, som er en mye brukt elektronisk komponent. Wolfram gjør at mobilen vibrerer, og tinn brukes til å sette sammen forskjellige deler i mobilen gjennom lodding.

 

Når mobilene har blitt produsert, sendes de ut til resten av verden. Her selges de og kjøpes av folk som oss selv. Pengene du bruker på å kjøpe ny mobiltelefon, kan derfor være siste ledd i finansieringen av de væpnede konfliktene i DR-Kongo, som koster mange mennesker livet og mange kvinner sikkerheten hvert år.

Gruvearbeidere utvinner konfliktmineralene i ulovlig styrte gruver i Den demokratiske republikken Kongo. ©flickr.com ENOUGH Project https://bit.ly/2OuvkoX
Gruvearbeidere utvinner konfliktmineralene i ulovlig styrte gruver i Den demokratiske republikken Kongo. ©flickr.com ENOUGH Project https://bit.ly/2OuvkoX

Finnes det andre muligheter?

Som forbrukere har vi både et ansvar, og stor makt. Når vi kjøper produkter betaler vi for produksjon og transport, og kan dermed bidra til grove brudd på FNs menneskerettigheter. Derfor har vi som forbrukere et etisk valg når vi kjøper et produkt: hva er viktigst – vår egen økonomi, eller garanti om at produktet er rettferdig produsert? Det at du har et valg er ikke bare et etisk ansvar, men det gir deg også makt over selgeren. 

 

Et selskap som prøver å selge et produkt står overfor konstant konkurranse med andre selskaper som selger tilsvarende produkter. Derfor lytter de til forbrukeren, i et forsøk på å tilby det beste produktet og dermed vinne kjøperen. Hvis det er noe forbrukeren er misfornøyd med, vil de på best mulig måte prøve å rette opp ryktet de får for å klare å selge flere produkter. Selskaper gjør dette på forskjellige måter: de kan prøve å dekke over en feil, eller de kan endre det som er galt. Derfor er det veldig viktig at forbrukerne sier klart fra når noe er i veien.

Gull fra DR-Kongo. ©flickr.com ENOUGH Project https://bit.ly/2OuxVQ2
Gull fra DR-Kongo. ©flickr.com ENOUGH Project
https://bit.ly/2OuxVQ2

Flere kampanjer, både norske og utenlandske, prøver å oppnå et mer “rettferdig” marked for elektronikk. Et eksempel på en slik kampanje er Raise Hope for Congo, som jobber for å stanse salg av konfliktmineraler. Norge har siden 2011 støttet OECDs (Organisation for Economic Co-operation and Development) retningslinjer for handel med mineraler fra konfliktområder. Disse anbefaler at alle selskaper sørger for at mineralene som blir brukt i produksjon kan bli sporet, og man dermed vet at de mineralene som blir brukt kommer fra lovlige, etiske gruver. Disse retningslinjene er ikke politisk bindende, som vil si at selskaper og land som støtter dem selv kan bestemme om og til hvilken grad de skal følge dem. Det kan nemlig ofte være vanskelig for produsenten å spore mineralene, i og med at de gjerne smugles til DR-Kongos naboland og selges sammen med mineraler fra lovlige gruver. De utvunnede mineralene blir gjerne smeltet sammen med “rene” mineraler, som kommer fra lovlige gruver. 70% av gruvene som utvinner disse mineralene i DR-Kongo er nemlig lovlige og derfor sett på som “rene”, mens de resterende 30% er ulovlige og knyttet til væpnede grupper. Dette gjør det ekstra vanskelig å spore konfliktmineralene, og det gjør i tillegg at man ikke kan kutte kjøp av mineralene fra DR-Kongo fullstendig, da dette også vil ramme de lovlige gruvene.

 

Barn helt ned i 11-årsalderen må arbeide i de ulovlige gruvene. ©flickr.com ENOUGH Project https://bit.ly/2NRAIS3
Barn helt ned i 11-årsalderen må arbeide i de ulovlige gruvene. ©flickr.com ENOUGH Project https://bit.ly/2NRAIS3

En annen mulighet for å begrense bruk av konfliktmineraler er å ta godt vare på den mobilen du har. I stedet for å kjøpe en ny, kan du reparere skjermen hvis den knuses og bytte batteriet når det blir dårlig. Dette er et ofte oversett, men veldig viktig tiltak, fordi det fører til at etterspørselen etter nye mobiler blir lavere, og færre nye mobiler dermed må produseres. Dette har selvfølgelig mange flere fordeler, ikke bare for begrenset kjøp av konfliktmineraler, men også for miljøet. Når du til slutt skal kvitte deg med mobilen kan du sørge for å levere den inn til en forhandler eller i farlig avfall, slik at den blir resirkulert på lovlig vis. Alle forhandlere som selger elektronikk er pliktige til å ta imot elektronisk avfall av samme sort som de selger. Slik vil mineralene fra mobilen kunne brukes igjen, som gjør at produsentene ikke trenger å alltid kjøpe nye fra gruver som kan være knyttet til konflikten.

Kilder Nyttige lenker
Bruk som kilde
Denne artikkelen skrevet av UngEnergi er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge Lisens.
UngEnergi.no benytter informasjonskapsler for å gjøre brukeropplevelsen bedre Lukk Les mer