I denne teksten skal vi se på bruk av smarttelefonen. Hvor mye strøm bruker din telefon alene, og hva med alle mobilapplikasjonene vi tar stadig mer i bruk? Kan mobiltelefoner være med å bidra til økt miljøbevissthet?

Mer enn bare å lade mobiltelefonen

Det er mye som går inn i bruken av en mobiltelefon. Alle applikasjonene du bruker som krever internett må også inn i regnestykket. Dersom vi sammenligner det å lade telefonen og internettbruk, viser det seg at sistnevnte er en mye større faktor. La oss si at du tømmer din iPhone X helt for strøm, og lader den opp igjen hver dag. Da vil du bruke omtrentlig 6 kWh strøm årlig. I Norge ligger et gjennomsnittlig årsforbruk av strøm i enebolig på omtrent 20 000 kWh (Fjordkraft). Å lade mobiltelefonen vil derfor utgjøre 0.03% av ditt årlige forbruk av strøm. Dette er veldig lite sammenlignet med strømforbruket til serverne i datasentreEt datasenter er et stort anlegg for å huse datamaskiner, lagringssystemer og servere. til Facebook og Google, som du mest sannsynlig utnytter deg av daglig.

Din mobiltelefon – en del av et større nettverk

Når vi sender en snap, en melding på Messenger, skriver en e-post eller googler er det flere holdepunkter på veien fra sender til mottaker. Når du for eksempel ser på Game Of Thrones på HBO, vil du stadig sende forespørsler til HBO sine servere, der de vil sende tilbake pakker med video, slik at du kan lene deg tilbake i sofaen og kose deg med siste episode. Prosessen er selvfølgelig mye mer komplisert, men det er ikke tema i denne teksten. Alle holdeplassene på veien er fysiske steder med fysiske maskiner og ofte massive kjøleanlegg som krever strøm. De største strømslukene på veien er datasentreneEt datasenter er et stort anlegg for å huse datamaskiner, lagringssystemer og servere. og nettverk. Alt i alt krevde drift av disse rundt 3% av verdens strømforbruk i 2012 (Andrae & Corcoran, 2012). I senere år har dette tallet gått opp.

Internettet har vært og er fortsatt i voldsom vekst, og med det også infrastrukturen som kreves for å drive nettet. Fra 2016 til 2021 er internettrafikken forventet tredoblet (Cisco, 2017). Vi blir også stadig mer bredbåndssultne, mye grunnet den store økningen i videostrømming. Estimat fra Cisco foreslår at all videoen som vil strømmes per måned i 2021 ville ta deg mer enn fem millioner år å se! (Cisco, 2017)

Datasenter

Med den forventede økningen i internettrafikk, er det klart at IT-sektoren kommer til å stå for en betydelig del av det globale elektrisitetskonsumet. En rapport fra Berkeley Lab (2016) anslår at 70 milliarder kWh av strømforbruket i USA i 2014 skyldtes datasentre, noe som tilsvarer en andel på 1.8% av det totale strømforbruket til landet. Dette tilsvarer at hele verdens befolkning hadde tømt en iPhone X for strøm og ladet den opp igjen 1.62 ganger hver dag i hele 2014 (og dette KUN på det strømforbruket brukt på datasenter i USA) . Rapporten beregner også en økning til 73 milliarder kWh strømforbruk i USA til 2020. Sammenlignet med tidligere er stigningen mindre, noe som blant annet skyldes effektivisering innenfor både datakomponenter, samt tiltak som serverviritualiseringVirtualisering er en måte å putte flere tjenere på samme fysiske maskinvare. Dersom man bruker mange maskiner til å kjøre hver sin tjeneste utnytter man ikke hele kapasiteten til maskinene, og man må kjøle disse maskinene med mange ulike kjøleanlegg, som igjen ikke utnyttes fullt. Ved å virtualisere tjenere på en samlet maskinvare får man utnyttet mer av kapasiteten til maskinene, og man kan kjøle alt med ett kjøleanlegg. Dette gir altså bedre ressursutnyttelse og lavere strømforbruk. (UNINETT, 2009).

Som vi har sett tidligere, utgjør den strømmen din mobiltelefon bruker svært lite – det er datasentrene og datanettverkene som virkelig drar strøm. Med den forventede økningen i internettrafikk er det helt klart at det ikke kommer til å bli færre av disse. Selv om datakomponenter stadig blir mer effektive, vil energikonsumet tilknyttet driften av det store nettet fortsatt øke. Og det er jo for så vidt ikke et problem i seg selv – problemet ligger i at flere av disse datasentergigantene bruker ikke-fornybar og miljøskadelig energi. En sentral del av den globale grønne omstillingen vil derfor også hvile på de gigantiske datasentrenes skuldre.

Flere av de store selskapene har allerede gått fram som gode eksempler. En omfattende rapport fra Greenpeace kalt Clicking clean: Who is winning the race to build a green internet? (Cook, 2017), rangerer datasenter etter strømkilde. Her får IT-gigantene Facebook og Google toppkarakter, men høyest opp på listen finner vi datasenterselskapet Switch som har sine datasenter drevet på 100% fornybar energi; mer spesifikt av selskapets egne solcellepark som har en kapasitet på opptil hele 179MW. Datasentergiganten AWS (Amazon Web Services), som drifter serverne til blant annet Netflix, Spotify og airbnb, faller litt lengre ned på listen med en middelmådig karakter. I følge Greenpeace (Cook, 2017) kommer 17% av strømmen til AWS fra fornybare kilder, 24% fra naturgass, 30% fra kull og 26% fra kjernekraft. I følge Amazon selv var 40% av deres strømforbruk i slutten av 2016 fra fornybare kilder – fra seks solparker og fire vindparker (Amazon, 2017). På den interaktive animasjonen under kan du se strømforbruksmiksen til noen utvalgte selskaper.

Hvordan bruk av mobiltelefon kan hjelpe med økt klimabevissthet

Teknologibruk kan også bidra til økt klimabevissthet, og således kan det bidra til mer klimavennlige handlinger. I en artikkel fra 2014 så to forskere fra NTNU på elbilisters refleksjoner rundt eget strømforbruk og kjørepraksiser (Ryghaug & Toftaker, 2014). De fant en sammenheng mellom det å eie en elbil og det å bli mer bevisst over strømforbruket i hjemmet, og at denne bevisstheten – som ble fulgt av handling – ble forsterket etter vedkommende anskaffet en elbil.

En tilsvarende effekt kan også oppstå hvis en begynner å bruke diverse applikasjoner som skal være klimabevisstgjørende. NASAs Earth-now lar deg se på jordas klima nå, og i nær framtid med “live-data” fra satellitter. Det finnes også flere applikasjoner som sporer og estimerer CO₂-fotavtrykkene dine. Eksempler på slike applikasjoner er Oreoeco og Math Tappers: Carbon Choices. Et gründerselskap fra Trøndelag, kalt Ducky, utvikler en web-basert applikasjon som lar deg holde oversikt over dine bærekraftige tiltak. Således skal den spre motivasjon rundt bærekraft, og hjelpe til med å nå klimamål.