Biodrivstoff

25. juli, 2016
iStock_000016461008Small
Foto: ©iStock.com/aydinmutlu

Hva er biodrivstoff?

Biodrivstoff er drivstoff som er framstilt av biomasse. Vanligvis kan biler som er bygd for bensin tåle 5% bioetanol, mens en dieselmotor kan  tåle en innblanding av 7 % biodiesel. For at bilene skal tåle en høyere prosentandel, må motoren tilpasses, men det er ofte teknisk sett enkelt å konvertere dem. Man får også kjøpt biler som er ferdig tilpasset for biodrivstoff. For mer informasjon om biler som utnytter forskjellige drivstoff kan du se på klimabiler.no.

 

Grunnen til at biodrivstoff er så aktuelt i dag, er at teknologien bak batteribiler foreløpig ikke har kommet langt nok til å erstatte vanlige bensinbiler. En elektrisk bil krever enda en viss tid til å kunne lade opp batteriene, mens det går like raskt å fylle opp tanken til en bil som går på biodrivstoff, som en som bruker fossile energikilder som vanlig bensin og diesel. I framtiden ser man for seg å kombinere egenskapene til begge: biodrivstoff til lengre kjøreturer, mens el-biler kan brukes ved kortere transportetapper, som bykjøring.

 

Å bruke biodrivstoff istedenfor fossilt drivstoff gir i de fleste tilfeller reduserte CO2-utslipp. Hvor stor utslippsreduksjonen blir, avhenger imidlertid av mange ulike faktorer, som du også kan lese om selv på klimabiler.no. Selv om man tenker at samme mengde CO2 planten tok inn, blir sluppet ut, er ikke biodrivstoff CO2-nøytralt. Hvis man følger biodrivstoffet fra det er et frø til det blir tappet inn i bilene våre, vil vi oppdage at prosessen har sluppet ut CO2 på forskjellige måter under produksjonen. Men som sagt er utslippene betydelig lavere med biodrivstoff enn med fossilt drivstoff. Oljen og gassen som har ligget under jorden i millioner av år består av karbon som nå har gått ut av det naturlige karbonkretsløpet. Ved å ta petroleumen opp til overflaten og brenne det, tilfører vi mer CO2 til atmosfæren. Flere miljøgevinster med biodrivstoff er at vi kan utnytte overskuddsressurser. For eksempel utnyttes avfall  fra slakteri, kloakk, tre og papir til å produsere biodrivstoff. I tillegg gir det nye markeder for landbruket.

 

Biodrivstoff til transport er det raskest voksende bioenergimarkedet, men utgjorde i 2011 kun 2 % av total bruk av drivstoff i transportnæringen. (Kilde: Biobrensel av Jim Pipe, s. 20, 2011). Målet til EU er 10% fornybare drivstoffer innen 2020, noe som vil påvirke oss i Norge gjennom EØS-avtalen.

 

Les også:
SES – Tare i tankene? Eller tare på tanken? (UngEnergi.no)
Kumøkk – Bondens gull (UngEnergi.no)

Ulike typer biodrivstoff

Nedenfor kan du lese litt om ulike typer biodrivstoff.

Etanol:

  • Etanol, stoffet vi dagligdags kaller alkohol, egner seg godt som drivstoff. Når det ikke er framstilt fra fossilt brensel, kaller vi det bioetanol. Bioetanol kan lages av sukkerrør og mais (stivelse), trevirke og makroalger (tang og tare), gjennom anaerob gjæring. Etanol og bioetanol er det samme stoffet. Det er enkelt å konvertere bensinmotorer til etanoldrift.
  • Drivstoffet E85 består av inntil 85 % etanol og 15-25 % bensin, men for å kunne kjøre på dette må bilen være en Flexi-fuel bil. Flere produsenter tilbyr slike modeller. En ulempe med E85 er at forbruket av drivstoff øker med 30 %, men det vil ikke nødvendigvis si at det blir mer miljøskadelig enn fossile drivstoff. Et annet, relativt nytt drivstoff, ED 95, består av 95 % etanol og 5 % alkoholadditiv. Dette er mye brukt i blant annet Stockholm.
  • Etanol har ikke like høy energieffektivitet som diesel, men den har mindre partikkelutslipp.

Biodiesel:

  • Biodiesel er per dags dato hovedsakelig framstilt av planteoljer (soya eller raps), eller annet biologisk basert fett gjennom forestring. Det kan brukes som drivstoff ublandet, altså 100 % biodiesel. Egenskapene til biodiesel er svært lik vanlig diesel, noe som er gunstig med tanke på motorkonvertering.

Biogass:

  • Biogass er det minst omstridte og mest miljøvennlige biodrivstoffet i industriell skala i dag. Blant annet er det brukt i busser og diverse renholdsbiler i Oslo. Biogass blir produsert gjennom anaerob gjæring av vått organisk avfall, som for eksempel kloakkslam eller matavfall. Biogass består av ca 60% metan og 40% karbondioksid. Biogassen blir lagret på trykktanker, som igjen blir utnyttet gjennom en forbrenningsmotor.

Andre biodrivstoff er dimetylemeter (DME) og metanol.

Generasjoner

Man deler opp biodrivstoff i generasjoner etter hvor ”avansert” utvinningen er.

  1. Førstegenerasjons biodrivstoff er laget av mat. Det er for eksempel biodieselen FAME (fettsyremethylester) som er laget av f.eks. raps-, kanola-, eller palmeolje, og bioetanol som er laget av sukker, mais eller hvete.
  2. Andregenerasjons biodrivstoff lages av trevirke. Eksempler er etanol, butanol, Fischer Tropsch diesel, pyrolyseoljer, osv.
  3. Tredjegenerasjons biodrivstoff lages av mikro- og makroalger.
  4. Fjerdegenerasjons biodrivstoff er laget ved hjelp av avanserte biokjemiske metoder.

Første- og andregenerasjon er mest brukt i dag, men sammenlignet det med fossile drivstoff er volumene små.

iStock_000018985003Small
Foto: ©iStock.com/rzelich

Hva er best?

Det finnes mange forskjellige drivstoff, men hvilket er best? Det finnes ikke noe fasitsvar på dette. Er best det som er billigst for kunden, det som er mest miljøvennlig, eller det som har høyest virkningsgrad? Hva som er det beste drivstoffet avhenger nemlig av behov og bruksområde. El-biler funker best på korte kjøreturer, mens store trailere som kjører over lange distanser må ha flytende drivstoff. Her kan biodrivstoff være den eneste miljøvennlige løsningen.

Kilder Nyttige lenker
Bruk som kilde
Denne artikkelen skrevet av UngEnergi er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge Lisens.
UngEnergi.no benytter informasjonskapsler for å gjøre brukeropplevelsen bedre Lukk Les mer
Det samme som fermentering: prosess der karbohydrater (f.eks. glukose) blir til alkoholer (f.eks. etanol)
Kjemisk prosess der en syre og et alkohol reagerer og danner en ester.