Den industrielle revolusjonen skapte en eksplosjon av klimagassutslipp, og i løpet av de to siste århundrene har vi skapt nåtidens største utfordring, global oppvarming. Forbrenning av fossil energi forårsaker det største utslippet av drivhusgasser og omtrent halvparten av CO₂ fra fossil energi forblir i atmosfæren. Dette preger både mennesker og økosystem. Likevel skyver vi problemet til senere generasjoner. I løpet av det neste århundret, kommer vi til å møte mange utfordringer og konflikter relatert til global oppvarming.

Det finnes klimaskeptikere som hevder klimaendringene er naturlige variasjoner på kloden. Gjennom titusener av år har snittemperaturen variert veldig, og kloden har gjennomgått både istider og hetebølger. Imidlertid har de naturlige temperaturendringene vært minimale sammenliknet med endringen etter den industrielle revolusjon. Drivhusgassenes strålingspådriv, oppvarmingseffekt på jordoverflaten, har økt med 40% siden 1990- tallet. Dette har skjedd samtidig som mennesket har brent enorme mengder fossile brensler. Klimaendringene er ikke kun naturlige variasjoner på kloden lengre. Økningen i CO₂ er større enn noen gang. FN mener at de klimaendringene vi ser i dag, er menneskeskapte.

Smelting av is

Klimaendringene skjer omtrent dobbelt så raskt ved Arktis, enn det gjør resten av verden. Isen i Arktis smelter raskere enn noen gang. Intens nedsmelting av polis har store konsekvenser for dyrelivet flere steder i verden. Organismer har gjennom evolusjon lenge tilpasset seg miljøet de lever i. Arktiske dyr som ringsel, isbjørn og storkobbe har tilpasset seg sterkt det særegne habitatet sitt. Artene trues i stor grad da de må leve i nye områder de ikke er egnet til å leve i. Mørkt hav reflekterer rundt 6% av solstrålingen, resten blir lagret som varme. Når havet varmes opp smeltes havisen. Da øker hav-arealet og mer varmeenergi kan lagres. Dermed smelter isen enda raskere når den først er begynt å smelte. Dette kalles Albedo- effekten.

Når isbreer smelter øker havnivået. På verdensbasis har vannstanden økt med 18 cm de siste 100 årene, og det ventes en dramatisk økning i løpet av det kommende århundret. Spesielt har dette konsekvenser for lavtliggende land som Bangladesh, Maldivene eller Nederland. Mens Nederland har ressurser til å bygge diker og demninger for å forebygge oversvømmelse, blir Bangladesh og Maldivene hardt rammet av havstigning og naturkatastrofer. Ved en eventuell flomkatastrofe kan mange hundre tusen mennesker miste livet og etterlate millioner på flukt. I Norge synker havnivået i flere områder. Bakgrunnen for dette er at områdene har en betydelig landheving. Dette skjer blant annet i Trondheim og Oslo. Landhevingen er større her enn den økningen i vannstand som skjer over hele verden. Da synker havnivået i de lokale områdene.

Havstigningen vil ikke være like høy over hele verden. På samme måte som månen virker på gravitasjonen ved flo og fjære, påvirker store ismasser og breer vannmassen på jorda. Dette gjør at områder rundt Arktis, Antarktis og Grønland har en vannstand som er mye høyere enn normalt. Denne effekten forsvinner når ismassene smelter, som vil føre til at vannmassene fordeler seg mer jevnt utover jorden. En smelting av disse områdene vil resultere i at vannstanden synker rundt Grønland, og legger seg som et belte rundt ekvator. Dette gir en ekstra risiko for mennesker bosatt nær vannkanten.

Matproduksjon

Skandinaviske land vil ikke få like store utfordringer med havstigning, men avhengigheten av import gjør Norge sårbar dersom eksportlandet rammes. Maten Norge produserer kan forsyne kun 40% av befolkningen, resten må importeres. I tillegg importerer vi blant annet varer vi selv ikke har mulighet til å produsere som sukker, kaffe og enkelte frukter. Avlinger reduseres med årene, mens etterspørselen etter mat øker.

Konsekvenser av den globale oppvarmingen som temperaturendringer, tørke eller flom kan føre til sesonger med svært dårlige avlinger. Flere jordbruksland, vi er avhengige av, er i ferd med å ufrivillig redusere produksjonen av avlingene sine på grunn av globale endringene. For at avlinger skal kunne vokse trenger de tilgang på vann, god jord, sollys og varme. Plantene er tilpasset området de lever i, men klimaendringene endrer i noen grad disse områdene over tid. Områder med tørke eller lite nedbør, som Australia, gjør det utfordrende å dyrke da plantenes tilgang på vann reduseres. Havstigning truer med å blant annet ødelegge det vietnamesiske jordbruksarealet, og tørre år med dårlige avlinger preger Russland. Noen planter vil ikke overleve og kan ikke lengre dyrkes som følge av disse endringene, men noen planter vil kunne tilpasse seg endringene. Samvirket mellom klimaendringer og økt befolkningsvekst øker etterspørselen av mat betraktelig. Klimaendringene er med på å skape en global matkrise.

Matforbruk øker ettersom vi ser økning i både velstand og befolkningsvekst på kloden. Mer velstand bringer ikke bare økt konsum av matvarer men mer konsum av kjøtt og meieriprodukter som krever mer landbruk og forårsaker høyere klimagassutslipp enn enkel vegetariske produkter som potent, korn og bønner.

Naturkatastrofer

Det siste tiåret har verden vært vitne til hyppigere og mer ekstreme tilfeller av vær- og naturkatastrofer.  Den globale oppvarmingen varmer opp kloden. Atmosfæren blir varmere og vanndampen øker (7 prosent mer for hver grad temperaturen stiger). Nedbøren som oppstår vil opptre kraftigere. Dette kan gi konsekvenser som flom. Varmere hav og luft skaper sterkere orkaner som kan føre med seg mer nedbør. Den hydrologiske situasjonen forsterkes ved varme. På den andre siden vil tørrere områder bli enda tørrere enn før og flere økosystem blir satt på prøve.

De fattige landene er mest utsatt for disse naturkatastrofene. Flere fattige land er uheldig plassert i faresoner og har i tillegg ikke råd til å tilpasse seg naturkatastrofene som oppstår. Landene har heller ikke ressurser til å bygge opp de ødelagte områdene i ettertid. De kriserammede landene er ofte preget av sykdom, mangel på mat og dårlig hygiene, og de fattige landene er svært avhengige av øyeblikkelig humanitær hjelp. Fattigdommen og krisen rundt om i landet blir forsterket da de må bruke opp ressursene sine på naturkatastrofene

Biologisk mangfold

Det biologiske mangfoldet vil preges sterkt av klimaendringene. FN anslår at omtrent 15-20% av alle dagens arter står i fare for å utryddes dersom klimaendringene fortsetter i samme takt som tidligere. Som nevnt tidligere fører den globale oppvarmingen til at flere habitat endres på. Dette gjør det vanskelig for organismene å overleve, siden de allerede er tilpasset et område. Når dette endres kan det føre til at organismer flytter fra økosystemet sitt eller så kan en art i verste fall dø ut.

Utryddelse av en art vil få konsekvenser for et helt næringsnett, særlig for de artene som ikke lenger har like stor tilgang på mat. Forflytninger av arter kan skade et helt økosystem da nye arter kan utkonkurrere artene som opprinnelig fantes i området. Virus og sykdommer vil spres lettere og skade dyre- og plantelivet, noe som vil skape utfordringer med matproduksjon. I tillegg vil tregrensa vil forflyttes. Dette er bra for skogsindustrien, men dyrelivet vil rammes hardt av dette.

Du kan lese mer om hvordan biologisk mangfoldBiologisk mangfold handler om mangfoldet av levende organismer. Begrepet handler ofte om antall arter. påvirkes av klimakrisen her.

Klimaskeptikere mener at den globale oppvarmingen ikke er menneskeskapt. Selv om klima har svinget mellom istid og mellomistid i nærmere 2 millioner år, før mennesker har eksistert, kan vi likevel si at dagens CO₂ utslipp påvirker klimaet. Forbrenning av fossil energi skaper utslipp av drivhusgasser, blant annet CO₂. Halvparten av CO₂– utslippet absorberes i atmosfæren. Dette påvirker klimaet.