Har du lyst på en spennende og variert sommer-/deltidsjobb?

Vi i UngEnergi ser etter deg som er mellom 15-17 år og har lyst til å være med å utvikle innhold til nettsiden vår. Er du flink til å skrive? Eller er grafisk design og webutvikling din store styrke? Søk da vel! Søknadsfrist er 24. april 2017. Les mer på stillingsannonsen her.

Grønn bruk av IKT

2. september, 2016

©iStock.com/Diane Labombarbe
©iStock.com/Diane Labombarbe

I dag kan det være vanskelig å se for seg et samfunn uten bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik som PC-er, mobiler og Internett. Internett er blitt vårt aller viktigste informasjon- og kommunikasjonsverktøy i hverdagen, og brukes daglig av mer enn 2,5 milliarder mennesker verden over. Tilgangen på IKT har gitt oss utallige muligheter. Bøker og aviser kan leses på nettbrett, informasjon har aldri vært lettere tilgjengelig og i løpet av et tasteklikk kan vi kommunisere med bekjente på andre siden av kloden. Digitaliseringen av hverdagen skulle redusere både papirbruk og transportbehov, og bli en viktig nøkkel i kampen mot klimaendringene. Men den store klimaløsningen har selv blitt en del av problemet. Visse du for eksempel at IKT-bransjen slipper ut minst like mye CO2 som den globale flytrafikken? (Ylä-Jääski, 2014).

Energiforbruk og utslipp fra IKT

Vi kan dele energiforbruket til IKT i tre ulike kategorier: Direkte energibruk, innebygd energibruk og internettrelatert energibruk.

  • Direkte energibruk betegnes som elektrisiteten som kreves for at datamaskiner, mobiltelefoner og annet spillutstyr skal fungere. Dette gjelder både strøm og oppladning av batteri.
  • Innebygd energibruk betegnes som energien som blir brukt til produksjon, frakt og avfallshåndtering av varen.
  • Internettrelatert energibruk betegnes som energien knyttet til levering av internettjenester. Dette inkluderer både energikravet til bygging av infrastruktur av datanett og til behandling av data ved data- og serversentre.

Utslipp fra IKT-industrien er summen av både produksjon, bruk og avfallshåndtering. Produksjon står for en stor andel av utslippene, men bruken av internett er også en sentral utslippskilde. En av årsakene til dette er de store kravene til elektrisitetsbruk ved datasentre. Globalt står IKT-industrien for omtrent 2,5 % av det totale karbonutslippet i verden. Bruken av IKT er i høy vekst, og ventes å øke både i antall enheter og tidsbruk per enhet, noe som vil medføre en økning til 4 % av de globale karbonutslippene innen 2020 (GreenTouch, 2010-2015).

Elektrisitetsbehov

Servere er en av hovedårsakene til de høye klimagassutslippene knyttet til IKT. En server leverer tjenester til klienter i et nettverk. Servermaskiner kan blant annet brukes til å legge ut tjenester på websider, eller bedrifter og privatpersoner kan leie servere ved kapasitetsbehov ved lagring via nettsky. Dermed er filene lagret på eksterne servere som som gjør filene tilgjengelige via internett.

 

Serveren IBM x360 er et helt gjennomsnittlig arbeidsmotor på norske arbeidskontor. Denne serveren bruker gjennomsnittlig 0,8 kilowatt (kWh), noe som gir et årlig forbruk på 7000 kWh. I tillegg vil det brukes ytterligere 40 % til kjøling av serveren (Finnseth, 2008). Dette gir til sammen 9800 kWh per server. Riktignok produserer Norge fornybar strøm uten klimagassutslipp, men så lenge Norge er en del av det europeiske energimarkedet, må vi regne med  at det kreves omtrent 350 gram CO2 per produsert kWh. På et år vil serveren altså slippe ut hele 3,4 tonn CO2 (3 430 000 gram). Det er altså helt klart at IKT krever mye energi.

 

Store selskaper som Google, Facebook og Apple har egne servere som lagrer og kjører nettsiden deres. Disse serverne er plassert i egne datasentre, og krever jevn strømforsyning for å drives og nedkjøles. I 2006 økte etterspørselen etter lagringskapasitet ved britiske datasentre med 48 % (Finnseth, 2008). Sykehusbransjen digitaliserer røntgenbilder, kroppsscanning og lagrer timevis med operasjonsvideoer. Fotofirmaer skal lagre portrett-, kunst- og familiebilder. Daglig deles bilder og filer med millioner av mennesker. Etterspørselen etter lagring er i en enorm vekst, og fører til en dobling av den totale, globale lagringsmassen annenhvert år. Dette krever flere datasentre og mer energi. I 2007 ble det estimert at verdens datasentre til sammen brukte 180 TWh, noe som tilsvarer omtrent 25 % av elektrisitetsforbruket til IKT (Christensen, 2014). Globalt står de for omtrent 1,3 % til 1,5 % av det globale elektrisitetsforbruket, og mesteparten av denne elektrisiteten er basert på kullkraft.

Grønn IKT

Dette har ført til at mange internasjonale selskaper, deriblant Facebook, Google og Apple, nå forsøker å gå over til fornybar energi. Apples datasentre er allerede 100 % fornybare, og Facebook investerte nylig i et stort datasenter i Luleå i Sverige. Google har gjort det samme i Finland. Å plassere datasentre i Nord-Europa har vist seg å være svært lønnsomt. Tilgangen på et kjølig klima, fornybar strøm og et stabilt klima gjør oss attraktive i lokaliseringsdebatten av datasentre. I stedet for å frakte norsk strøm via kobberkabler til datasentre i Europa, kan datasentrene bygges i Norge og datatrafikken sendes via fiberoptiske kabler. I tillegg har vi blant de laveste strømprisene i Europa og lite utsatte for naturkatastrofer. Norge står imidlertid ikke sterkest i konkurransen med de andre nordiske landene. I motsetning til de andre nordiske landene, har Norge nemlig ikke fjernet elavgiften. Om vi derimot gjør det mer attraktivt å plassere datasentre her, tror eksperter Norge kan bli blant verdens store, grønne serverparker (Finstad, 2015).

Avfallshåndtering

Foto: Ondřej Martin Mach,
Foto: Ondřej Martin Mach

Avfallshåndteringen er også en viktig del av utslippene fra IKT-industrien. Årlig kastes det rundt 50 millioner tonn elektronisk avfall i verden (Smith, 2011). Ved resirkulering kan viktig og verdifull materiale gjenvinnes til nytt bruk av elektroniske apparater, og redusere utslippene ved produksjon. The Environmental Protect Agency estimerer at mindre enn 20 % av det elektroniske avfallet resirkuleres. Mye av det elektroniske avfallet blir smuglet ulovlig til afrikanske land. Der brennes det av unge mennesker som forsøker å brenne av plastikken for å få tilgang på kobbertråd de kan selge til datateknikere for svært lave priser. Arbeiderne utsettes for helse- og miljøskadelige stoffer som kan føre til kreft eller hindre utvikling av hjernen, og mange av dem får alvorlige skader de ikke har råd til å behandle. Det elektroniske avfallet skader også dyrelivet, og slipper ut miljøfarlige gasser som ødelegger det biologiske mangfoldet og økosystemene. Ofte er områdene rundt arbeidsplassene helt uten liv, noe som hindrer muligheten til å produsere mat.

 

HOW IT WORKS – Computer Recycling

Hidden Flow: The rising tide of European e-waste in West Africa

 

I Norge blir det solgt omtrent 2,4 millioner mobiltelefoner årlig, men kun 50 000 blir levert inn og resirkulert (Miljøstatus.no, 2011). Dette understreker at nordmenn har et stort forbedringspotensial for resirkulering av småelektronikk. Mobiltelefoner inneholder mange miljøfarlige stoffer som er nødt til å bli håndtert på en riktig måte, og 99 % av en mobiltelefon kan resirkuleres. I 2009 fikk norske gjenvinningsselskaper ut hele 60 kg gull av norske mobiltelefoner. Dette er metall som kan brukes på nytt i nye mobiltelefoner eller det kan brukes til andre formål. Blant annet ble gullmedaljene fra OL i Vancouver lagd av gjenvunnet materiale.

miljøstatus.no: avfall from miljøstatus.no on Vimeo.

IKT som klimaløsning

Selv om IKT i dag slipper ut mye CO2, kan det også bidra til å redusere klimautslipp. Ved å benytte seg av videokonferanseutstyr kan det redusere utslippene betraktelig, og dersom offentlige etater hadde redusert sin reising med 20 %, og erstattet dette med videokonferanseutstyr, ville det gitt et utslippskutt på 56 000 tonn CO2 hvert år (Hoff, 2011). I tillegg er dette også svært økonomisk lønnsomt. Forsikringsselskapet Tryg er en av dem som har redusert sitt transportbehov og spart mer enn 111 millioner kroner siden 2007. Bare det første året sparte forsikringsselskapet miljøet for mer enn 535 millioner tonn CO2. Dette tilsvarer 3200 bilturer tur/retur Oslo-Bergen.

 

Med ny teknologi vil det bli økt energieffektivitet. Dette kan til en viss grad redusere utslippene, men i den store sammenhengen så avhenger energibruken svært mye av forbrukerne. Økt energieffektivitet utgjør lite i reduksjonen av utslipp dersom bruken av IKT øker. Derfor er det viktig å oppfordre internasjonale selskaper til å benytte fornybar strøm fremfor gass- og kullkraft. Samtidig kan vi bidra svært mye kun ved å redusere vårt personlige IKT-utslipp. Med enkle grep kan du endre din egen brukspraksis rundt IKT, og være med på å gjøre IKT-industrien mer miljøvennlig.

 

Tips til hvordan du kan bidra til å redusere ditt personlige utslipp fra IKT

  1. Skru av datamaskinen når den ikke er i bruk. Dersom en datamaskin står på 40 timer i uken, noe som er en normal arbeidsuke, kan den konsumere opp til 58 kWh månedlig. Dersom den står på konstant, kan bruken av elektrisitet øke til hele 245 kWh.
  2. Unngå skjermsparere. Selv om skjermsparere skal spare datamaskinen for strømforbruk, krever strømsparere unødvendig mye strøm. Endre heller innstillingene slik at maskinen skrus av etter en viss periode inaktivitet.
  3. Bruk WiFi i stedet for 3G. Du har kanskje lagt merke til at 3G tapper batteriet vesentlig raskere enn å bruke Wifi. Bruk derfor Wifi så langt det er mulig.
  4. Trekk ut laderen fra stikkontakten når den ikke er i bruk.
  5. Skru av apparatene helt. Stand-by krever mye strøm.
  6. Aktivere strømsparermodus på datamaskinen.
  7. Unngå streaming
  8. Resirkuler gamle telefoner og annet elektronisk utstyr
Kilder Nyttige lenker
Bruk som kilde
Denne artikkelen skrevet av UngEnergi er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge Lisens.
UngEnergi.no benytter informasjonskapsler for å gjøre brukeropplevelsen bedre Lukk Les mer
En datamaskin eller dataprogram som tilbyr tjenester til andre datamaskiner over et datanettverk
eng: Cloud Computing. Alt fra dataprosessering og datalagring til programvare på servere som står i eksterne serverparker tilknyttet internett
En terrawattime er et mål på en energimengde. Tilsvarer 1 milliard kWh.

Dette er strømforbruket vårt. Det som er viktig å huske når man snakker om energiforbruk er at det er en forskjell på elektrisitetsforbruket og det totale energiforbruk. Hovedforskjellen her er at på det totale energiforbruket teller vi også med energi som går til transportsektoren. det gjør vi ikke når vi snakker om elektrisitetsforbruket

 
elavgiften er en forbruksavgift på elektrisk kraft. Dette er en avgift som må betales av oss som er private forbrukere av strøm. Industrien får en lavere sats.