Flumill – nytt håp for tidevannsteknologi

30. september, 2016

Tidevannsteknologi er noe de fleste forbinder med en fjern fremtidsdrøm. I 2012 ble det anslått at tidevannskraft kunne nå et kommersielt nivå mellom 2015 og 2020. I realiteten ble denne antakelsen sett på som et ønske, snarere enn et sannsynlig anliggende. Flumill AS har derimot skapt nye gnister for tidevannsteknologi. Selskapet har laget en helt ny tidevannsturbin som skal testes i fullskala prototype i 2015. Turbinen omformer den kinetiske energien i vann som strømmer fra flo til fjære, til elektrisk energi. De store forskningsinnstitusjonene har stor tro på teknologien og har allerde gitt millionstøtter for å ferdigstille testfasen. Verden venter i spenning, er flumill nøkkelen til det store tidevannspotensialet? 

flumill
Bildet er hentet fra Enova

 

De siste årene har det vært populært å designe tidevannsturbinene som en klassisk vindturbin, med rotor og tre blad. Flumill AS har gått bort fra et klassisk design. De har hentet fra historiens verktøykasse, og med utgangspunkt i Arkimedes skrue har bedriften utnyttet gammel teknologi på en ny og banebrytende måte. Fysikken bak Arkimedes skrue har vært kjent i over 200 år, og det virker som om Arkimedes oppdagelser vil få mye å si for teknologi utviklingen fremmover. Flumill-turbinen ser ut som en skrue, med en generator i hver ende, og fungerer ved at vannet beveger seg opp gjennom den korketrekkerformede spiralen. Det enkle, men til nå vellfungerende designet, har vakt stor interesse hos «fornybarmiljøet». I følge administrerende direktør i Enova, Nils Kristian Nakstad, er flumill et prosjekt som kan gi store muligheter fremover. Han mener det kan bli ett av de viktigste prosjektene for utvikling av tidevannskraft internasjonalt. (Enova, 2014)

 

Flumill AS ble opprettet i 2002 og har i dag fire ansatte: Anders Holm, Karl Tore Pedersen, Jon Inge Brattekås og Arild Bårdsen. Veien fra ide til produkt har vært både lang og krevende, men i 2010 begynte bedriften for alvor å spire. Etter mange år med grunnarbeid var teknologien endelig klar for storskala testing. Både Innovasjon Norge og Enova har stor tro på prosjektet og de har begge bidratt med millionstøtter for å få teknologien på fote. Innovasjon Norge gav startskuddet ved å gi bedriften 15 millioner kroner til å teste teknologien på EMEC-senteret i Storbritannia. Kysten av Storbritannia skal sies å ha det tøffeste klima i hele Europa. En test på EMEC er derfor avgjørende for at teknologien skal få bevist sin styrke og dugelighet.

 

Etter en strålende testfase på EMEC senteret fulgte Enova opp med 57,3 millioner kroner i støtte, til å bygge en fullskala prototype i Rystraumen, utenfor Tromsø. Dersom vi er heldige er dette siste ledd i testfasen. Anlegget vil gi Flumill AS muligheten til å demonstrere for sine potensielle kunder, hva teknologien virkelig duger til. Modellen skal monteres i 2015 og består av to tidevannsskruer, som til sammen skal kunne produsere 5 GWh i året. Dette skal være blant de beste resultatene innen tidevannsteknologi hittil. Med utgangspunkt i et årlig strømforbruk på 25 000 KWh per år, vil prototypen kunne dekke strømbehovet til en liten bygd på 200 husstander. Testfasen i Rystraumen vil ta omtrent to år, deretter er planen at flumill-turbinene skal tas i bruk i USA, Canada og Storbritannia. Hvem vet, kanskje greier vi å utnytte store deler av verdens tidevannspotensiale allerede i 2017?

 

I Norge i dag finnes det mange selskap som har patentert ulike design for tidevannskraftverk. Hvorfor har akkurat flumill-teknologien fått så stor oppmerksomhet? Hva er det som er så spesielt med dette konseptet?

 

Grafikk: UngEnergi Kilde: Flumill AS
Grafikk: UngEnergi
Kilde: Flumill AS
Klikk på bildet for å forstørre.
Flumill teknologi
Her ser dere de ulike delene en flumillturbin består av. Del 1 og 2 er sjøbunnsinstallasjoner (fundament). Disse vil variere litt, alt etter sjøbunnen anlegget skal monteres på. Del 3 er en generator, del 4 er skruene og del 5 er oppdrift. Kilde: Flumill AS

 

Flumill-teknologien har et enkelt design, med naturlig oppdrift. og består av mindre materiale enn andre tilgjengelige tidevannskraftverk. Dette gjør at flumill er ledende innen lave produksjons- og installasjonskostnader. Teknologien har også en kort installasjonstid, noe som er en fordel ved utsetting av store tidevannsparker. Da turbinen ble testet på EMEC-senteret i september 2011, tok det bare 4 timer og 25 minutter før hele installasjonen var ferdig. Den lave installasjonstiden gjør at flumill-teknologien også kan bli aktuelt for utnyttelse av havstrømmer. Her vil anlegget ligge offshore, i motsetning til vanlige tidevannsanlegg som er plassert i trange sund og fjorder.

 

Flumill teknologien lager minimalt med turbulens og kavitasjon. Dette gjør at turbinene kan plasseres tettere inntil hverandre enn ved bruk av andre turbiner, med høyere turbulens og kavitasjon. Når turbinene kan plasseres tettere inntil hverandre kan man bruke et mindre område av sjøbunnen til installasjon. Desto mindre naturinngrep desto bedre. En annen fordel med flumill-teknologien er at turbinen ikke har bevegelige deler. Dette gjør at konstruksjonen er mindre utsatt for slitasje, noe som igjen fører til enklere og billigere vedlikehold.

 

Problemene rundt det å utnytte tidevannsenergi har i all hovedsak vært knyttet til pris. Frem til nå har ikke strømmen fra tidevannskraft vært konkurransedyktig med andre energikilder. Flumill AS tror derimot at deres teknologi snart vil kunne produsere strøm til samme pris som vindkraft. Altså rundt 30 øre per kWh. Dersom vi greier dette, vil energi fra tidevannskraft med litt statlig støtte, kunne bli konkurransedyktig på markedet.

 

Selv om Flumill blir en suksess og teknologien blir tatt i bruk internasjonalt, ligger det å utnytte tidevannskraft i Norge fremdeles et stykke inn i fremtiden. Dette kommer av at Norge ikke har et særlig stort potensiale for tidevannskraft. For at tidevannskraft skal bli lønnsomt i Norge må prisene på teknologien bli enda lavere enn det vi håper på å få til i første omgang. Likevel er det viktig at vi satser på, og støtter teknologiutvikling. Dersom vi greier å komme med teknologien som kan utnytte tidevannskraft kommersielt, vil verden kunne produsere mer fornybar energi, noe som vil gi en større flyt av ren energi på det internasjonale markedet. Nå er det bare å vente i spenning og se hvordan prosjektet i Rystraumen utvikler seg. Kanskje har vi med flumill funnet det ideelle design for utnyttelse av tidevannsenergi?

Kilder Nyttige lenker
Bruk som kilde
Denne artikkelen skrevet av UngEnergi er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge Lisens.
UngEnergi.no benytter informasjonskapsler for å gjøre brukeropplevelsen bedre Lukk Les mer
Bevegelsesenergi: Ethvert legeme i bevegelse har bevegelsesenergi. Energimengden er bestemt av massen og farten til legemet etter formelen Ek = ½mv². Kalles også kinetisk energi.
En trykkløs pumpe som transporterer vann oppover, fra et lavtliggende sted til et mer høytliggende sted.
Maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi.
European Marine Energy Centre. Her kan teknologier for bølge- og tidevannsenergi testes. Lokalisert helt nord i Skottland, Storbritannia, der bølgene og tidevannet er sterke.
Et patent er et dokument som gir en grundig teknisk beskrivelse av en idé eller et produkt. Har du patent på noe, så har ikke andre personer eller selskap lov til å lage akkurat det samme. I media hører vi ofte om såkalte patentkriger, hvor store selskap som f.eks. Apple og Samsung saksøker hverandre for brudd på patenter.
Med naturlig oppdrift menes en flytende konstruksjon. Turbinen er i utgangspunktet flytende.
Uregelmessige variasjoner i væsker og gassers bevegelse. Oppstår av små lokale variasjoner i væsker og gassers bevegelse. Denne uordnede bevegelsen gir økt friksjon mot en flate, noe som fører til økt slitasje.
Fenomen som foregår i hurtige væskestrømmer. Når trykket i hurtige væskestrømmer synker under damptrykket vil det dannes ustabile bobler. (Desto lavere trykk desto mindre energi skal det til for at vannet koker). Boblene er så ustabile at når de kolliderer i hverandre sprekker de. Da dannes heftige trykkøkninger. Det er viktig å huske at det er bevegelsen som gjør at boblene sprekker, kavitasjon kan ikke oppstå når vannet står i ro.