Lyst til å vinne en kraftig solcellelader?

Svar på våre 7 enkle spørsmål her.

Der ingen skulle tru…

20. september, 2016

Runde Miljøsenter

Foto: UngEnergi
Foto: UngEnergi

Midt mellom bølgeskvulp og vindkast, nesten så langt man kommer mot vest her til lands, ligger Runde. Øya som kanskje først og fremst er kjent for å ha Norges sydligste fuglefjell, oser av idyll på en lat sommerdag og er en attraktiv plass for folk fra fjern og nær. Men så kommer høsten, og øya blir forlatt, både av fugl og turister. Stormen og bølgene flytter inn. Med eneste forbindelse til fastlandet via en smal bro, ville man kanskje ikke tro at dette var en ideell plass å opprette en fast arbeidsplass.

 

Men det er her gründerne bak Runde Miljøsenter tenker litt annerledes. I motsetning til de fleste forskningssentre her til lands som ligger godt isolert i storbyene, har Runde Miljøsenter en lokasjon som er svært utsatt for vær og vind. Og dette gir jo mening: hva er vel bedre enn å legge et havforskningssenter, i

Foto: UngEnergi
Foto: UngEnergi

fjæra? Der mange vil si at Runde Miljøsenter ligger i utkanten, vil man på senteret fortelle at de ligger midt i smørøyet. Et steinkast fra senteret finner man nemlig fjære og fjordlandskap, og reiser man enda 50 km ut vil man komme til kontinentalskråningen, og brått er man på farvann med dybder på 3000m. De 10-12 forskerne på Runde har altså en unik mulighet til å observere havet på nært hold.

 

Silda og Runde

Området utenfor Runde er et viktig gyteområde for mange arter havfisk, men kanskje i aller størst grad silda. Det at silda gyter i et så stort omfang i området gjør at dyr lengre opp i næringskjeden også kan leve her. Silda gyter i februar/mars, og setter i gang en kjedereaksjon. Annen fisk livnærer seg og gyter utover våren ved hjelp av rogna og sildeyngelen som ligger spredt på sjøbunnen. På sommeren når sildeyngelen har blitt stor nok, beveger den seg inn i de Norske fjordene og gir livsgrunnlag til tusenvis av fugler som hekker. Kanskje den aller best kjente av disse er lundefuglen, som er symbolet på selve øya Runde.

 

Foto: Runde Miljøsenter
Foto: Runde Miljøsenter

En tradisjon langs Mørekysten har alltid vært å drive kommersiell fiske av silda. Gullfeber-tilstander på midten av 1900-tallet gjorde at fiskebåtene lå tett rundt de største stimene. Men etter en stor revolusjon innenfor fisketeknikker, ble de utallige småbåtene erstattet med betraktelig færre større og mer effektive båter. Et overfiske var uunnværlig. Silda ble nærmest utryddet, og det er ikke før i de siste åra at den har kommet tilbake i det antallet den er kjent for.

 

De årene silda var faretruende nært å være en utrydningstruet art, fikk man en skikkelig øyeåpner på hvordan menneskelig interaksjon kan påvirke naturen. Bestandene innen alle de artene som er avhengige av silda sank betraktelig. Dette vistes godt på fuglefjellene rundt i Norge, og kanskje da særlig Runde.

 

Det er nemlig ikke mange som vet at naturen utenfor Mørekysten er den mest sårbare vi har her til lands. Store gyteområder og en delikat næringskjede gjør at et oljeutslipp ville vært katastrofalt. Dette kombinert med en tett skipstrafikk rundt Stad og fremtidige oljeboringsfelt ikke langt unna kysten, utgjør en stor risiko. Faktisk er sårbarheten til området rundt runde mange ganger så stor som den vi finner på mer kjente lokasjoner, slik som Lofoten, hvor diskusjonen om oljeboring er svært het.

Runde fremside 2
Foto: UngEnergi

Travel hverdag

Det er blant annet denne informasjonen Runde Miljøsenter er opptatt av å formidle. Det er nemlig et satsningsområde for senteret: mellom det å blant annet kartlegge havet med høyteknologiske glidere (LINK) og utvinne metoder for håndtering av ballastvann, driver også senteret mye med formidling. De har stadig alt fra videregåendeelever til utenlandske politikere på besøk. Samtidig tilbyr senteret også overnatting og leier ut lokaler til konferanser. Det har mange baller i lufta med andre ord.

 

Når det gjelder forskning og fornybar energi, har Runde Miljøsenter et stort område i fjorden utenfor døra disponibelt til å utføre tester. Her har de blant annet testet ulike former for bølgekraftverk i fullskala. Med kombinasjonen av ingeniører, marinbiologer og andre typer fagpersonell, tester ikke forskerne kun bølgekraftverkene og problematikken rundt strømproduksjon, men også hvordan et slikt kraftverk påvirker naturen i umiddelbar nærhet. Miljø i baktankene er som du ser i fokus hele veien. Dette vises også i nybygget til senteret, som fyller alle Enovas krav, og som har fremtidsplaner om å bygge ut til å kunne produsere overskuddsenergi ved hjelp av både solenergi og bioenergi.

Foto: Annelise Chapman, Runde Miljøsenter
Foto: Annelise Chapman, Runde Miljøsenter

 

I et område som er i sterk vekst når det gjelder utvikling av teknologi og infrastruktur, er heller ikke her lokasjonen til senteret dårlig. Tilrettelegging for innovasjon og teknisk kompetanse langs hele Mørekysten er i sterk vekst. Med et mål om å bli et bindeledd mellom de store byene Bergen og Trondheim, er dette viktig. Med gode fordeler til tilflyttere, vakker natur og et stadig voksende akademisk miljø, ligger Møre og utkantøya Runde nok en gang midt i smørøyet.
Som du kanskje har forstått: et tiltak slik som Runde Miljøsenter er nødvendig. Både for å skape økt fokus på de sårbare naturområdene i lokalmiljøet, men også for å legge godt til rette på forskning på havet og fornybar energi, gjennom tilbud man ikke finner i storbyene. En annen viktig faktor er at det utvider de komprimerte teknologiske miljøene i Norge. Med kontorer i et miljøvennlig bygg, samt utsikt mot vær og vind, gjør forskere her hver dag en viktig innsats på Norges vei til å bli en viktig miljønasjon.

Kilder Nyttige lenker
Bruk som kilde
Denne artikkelen skrevet av UngEnergi er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge Lisens.
UngEnergi.no benytter informasjonskapsler for å gjøre brukeropplevelsen bedre Lukk Les mer